Bokanmeldelse | Stormakter

Historien gjentar seg, men kun omtrentlig

En sprenglærd bok der fakta-trengselen går ut over lesbarheten.

Dagens verden «ligner ganske mye på verden slik den var for mer enn hundre år siden», skriver forfatteren i innledningen, og dette «ganske» er også navet i boken. Boken har opprinnelig kommet ut på engelsk. Den er – svært enkelt oppsummert – en omfattende og detaljert kartlegging av historiske korrelasjoner mellom de internasjonale stormaktsspillene som foregikk i 1914 og foregår i 2026.

Minimumsutgaven av fortellingen er at Storbritannia, som fallert hegemoni, i tiårene før 1914 i stadig større grad ble truet av Tyskland, som med overraskende hurtighet ble en voksende økonomisk, teknologisk og militær maktfaktor. Odd Arne Westad, som er professor i historie ved Yale University, finner «slående, om enn langt fra fullstendige likheter» med dagens forhold mellom USA, som fallert hegemoni, og Kinas eksplosive vekst.

I et utvidet perspektiv handler boken om den globale stormen som kommer, fremveksten av en ny multipolar verdensorden med stort konfliktpotensial. Dermed er det også kortere fortellinger om Brasil, Tyrkia, Vietnam, Midtøsten og – litt lengre – om EU og Russland. Det veksler raskt mellom ulike konflikter, politiske motsetninger og økonomiske forhold. Brå overganger mellom personkarakteristikker av maktsyke og redde verdensledere kombineres med store tematiske og historiske sprang. Snart handler det om Balkan i historisk skvis mellom Sovjet og Østerrike, snart om kunstig intelligens og kamp om ny teknologi – fra krigspotensialet i Himalaya til lave fødselstall i Europa.

Er man velvillig innstilt, kan man lett la seg imponere over tekstens sprenglærdhet, er man vrang, kan man la seg irritere over tekstens fortettede og rasende tempo. Dessverre går trengselen innimellom ut over lesbarheten, og dessuten kan det bli en viss inkonsekvens når det gjelder fremstillingen av forholdstall. «Litt under halvparten av Russlands totale utenlandshandel skjer nå med Kina, noe som er et temmelig bemerkelsesverdig tall, gitt at Russlands prosentandel av Kinas handel er mindre enn 3,5 prosent. Dette er for eksempel mindre enn en fjerdedel av Kinas handel med landene i Sørøst-Asia.» I neste sving: India «har et betydelig handelsunderskudd med [Kina] på omkring 80 milliarder årlig.» Det første sitatet er kronglete, det andre ikke så veldig informativt, siden det ikke er et forholdstall.

På sitt beste er likevel Westad sitt prosjekt tydelig, godt begrunnet og godt forklart. Dette gjelder for eksempel parallellen mellom fremveksten av nasjonalismen i Europa på slutten av 1800-tallet og i dag. På sitt verste hangler sammenligningene fordi de er omtrentlige konglomerater, som når Westad skriver at «Taiwan-konflikten er litt som en blanding av både Alsace, Bosnia og Belgia» (min kursivering).

Boken konkluderes med kapittelet «Argumentet for fred». Westad skriver at utfordringen «er å styre overgangen til multipolaritet uten å skape den typen innflytelsessfærer for stormaktene som kun er basert på at makt er rett». Hvem som skal ta styringen, gis det ingen svar på.

Man skal som anmelder være forsiktig med å ønske seg en annen bok enn den man har fått i hendene, men i dette tilfellet oppleves det innimellom som om jeg leser to bøker. Den ene boken handler om starten på det forrige århundret, den andre om vår samtid. Så er sidene stokket om hverandre – selvsagt ikke tilfeldig – men det kan innimellom være vanskelig å henge helt med på sammenligningene, sammenstillingene og overgangene.

Av Kjetil Vikene

Publisert 08. juni 2026 kl. 14:20