Bokanmeldelse | Kvinnehjernen

Hjernefeminisme

Ann-Marie de Langes bok løfter det innerste, hvordan kvinner opplever seg selv og omverdenen, til et felles anliggende.

Menn er rasjonelle, kvinner emosjonelle – det er lett å ty til slike klisjeer når kognitive kjønnsforskjeller beskrives. Nevropsykolog Ann-Marie de Langes bok Kvinnehjernen viser ettertrykkelig hvor livsviktig kunnskap om de reelle forskjellene kan være. «Det handler ikke om at kvinner er vanskeligere å behandle eller har ‘for diffuse’ symptomer, men om at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og at konsekvensene først blir synlige når noe går alvorlig galt.»

Visste du at hjerneslag gir ulike symptomer hos menn og kvinner? Ikke jeg heller. Og uvissheten deler vi dessverre med helsepersonell. Den mannlige standarden fører til feildiagnostisering som stress, migrene eller virusinfeksjon og gjør at kvinner taper livsviktig behandlingstid.

Nevropsykologen lokaliserer ikke kjønnsforskjeller hovedsakelig i hjernens struktur, men i kjønnshormonene, som påvirker både kognisjon, helse og humør. «Hormonsvingninger er en naturlig og essensiell del av kvinners biologi, men hos noen bikker de over i noe destruktivt.» Menstruasjonsproblemer, fødselsdepresjon, overgangsplager og autoimmunitet deler ikke bare det hormonelle grunnlaget, men også samfunnsmessig bagatellisering og lite forskning.

Et kuriøst, men betegnende eksempel viser hvor lite gjennomtenkt det har vært når forskere har bortprioritert det kvinnelige. Hjerneforskernes favorittdyr er mus, nærmere bestemt hannmus. Forskerne har nemlig vært overbevist om at hunnkjønnets hormonelle humørsvingninger ville gjøre resultatene upålitelige. Senere studier har vist at det ikke stemmer. «Men fordi myten fikk stå uimotsagt i flere tiår, gikk forskningen glipp av innsikt i hvordan biologiske prosesser påvirkes av kjønnshormoner som østrogen og progesteron.»

Boka er inndelt etter livsløpets omveltninger: nervesystemet som tar form, pubertet og menstruasjon, svangerskap og barseltid, midtlivets overgangsutfordringer, aldringens sorg og bestemorrollen. Men den starter likevel på 1800-tallet. Alle mulige kvinneutfordringer, enten det var smerter, angst eller ønsket om å studere eller arbeide utenfor hjemmet kunne diagnostiseres som hysteri. De tilsynelatende rasjonelle mannlige legene ga en like absurd forklaring som kur: En livmor som vandret rundt i kroppen, måtte behandles med ensom hvile. Denne starten forankrer boka historisk og i en rettferdig harme.

Boka er generelt full av perspektiver som gir fornyet respekt for de enorme forandringene som kvinner gjennomgår kroppslig og kognitivt: «Fysisk sett er svangerskap en av de mest krevende tilstandene et menneske kan gjennomgå. Den metabolske belastningen, altså hvor hardt kroppen må jobbe, ligger på nivå med å sykle Tour de France eller løpe ultramaraton, bare at det varer i ni måneder.» I tillegg til nytt liv skaper graviditet også økt sårbarhet for psykiske lidelser, og – fantastisk nok – en mer ungdommelig hjerne.

Forfatteren er personlig på en måte som må ha krevd mot og en evne til å reflektere faglig over vanskelige følelser, idet hun skriver om egne spontanaborter og ufrivillig barnløshet. Som andre vemodige og gledesfylte sider av kvinnelivet gir forfatteren sin reproduktive sorg nevropsykologisk dybde gjennom forklaring av prosessene bak. Hun bemerker at «det å håndtere vanskelige følelser krever samarbeid mellom de delene av hjernen som styrer tenkning og de som registrerer følelser». Og den beste måten å få disse delene av hjernen til å samvirke på er å kommunisere om erfaringene: «Det motsatte av å lide i stillhet – å snakke om vanskelige opplevelser – ser altså ut til å hjelpe hjernen med å regulere følelsene.»

Svarer Kvinnehjernen på hvorvidt menn er fornuftige og kvinner empatiske? De Lange viser at et slik stereotypisk skille forenkler evnene til både menn og kvinner. Forfatteren henter kunnskap fra studier hvor individer abstraheres i store datasett, og kombinerer denne med omsorgsfull nærhet for personene bak tallene. Det er altså samvirket mellom fornuft og empati som gir nevropsykologen muligheten til å produsere ny innsikt om hvordan mennesker fungerer.

Kvinnehjernen løfter det innerste, hvordan kvinner opplever seg selv og omverdenen, til et felles anliggende. For mannlige lesere, som undertegnede, kan boka avkrefte stereotypier. Enda viktigere er hvordan den fungerer både kognitivt og sosialt utvidende. Boka utvider evnen til å sette seg inn i andre menneskers erfaringer og skaper en fellesskapsfølelse på tvers av kjønnene for de utfordringene kvinner kan ha i livsløpet sitt.

Av Andreas Ervik

Publisert 03. juni 2026 kl. 09:01