Bokanmeldelse | Energi

Viser vei i en usikker energifremtid

Hvor skal vi hente energien fra i fremtiden? To overlappende bøker spekulerer godt om svar på energispørsmålet.

Man skal være ganske hardhudet om man kommer fra lesingen av disse to bøkene optimistisk til sinns.

Menneskeheten står midt i en skvis mellom mektige krefter. Fremtidens energibehov legger et voldsomt press på natur og klima, stats- og privatøkonomier og kritisk energi-infrastruktur. Egentlig synes alle tre underdimensjonerte for oppgaven som står foran oss. I beste fall må energiproduksjonen dobles. Om hele verdens befolkning skulle følge vårt norske energiforbruk, krever det en seksdobling.

Bjørn H. Samset er fysiker ved Cicero Senter for klimaforskning og har skrevet Energirevolusjonen. Jonas K. Nøland er professor i energiomforming ved NTNU og har sammen med sin kone – legen, forskeren og formidleren Sara Nøland – skrevet boken Energikrisen. Selv om begge bøkenes undertitler anlegger en håpefull tone, sitter alvoret i førersetet. «FN regner i dag energifattigdom som en hovedårsak til ulikhet mellom land og folk, og en sterk driver av urettferdighet og konflikt», ifølge Samset. Han skriver at mangelen på energi «holder millioner fast i fattigdom».

Det finnes i dag ingen reelle alternativer som kan gi oss en quick-fix av det som borger for katastrofe. Begge bøkene slår ganske nådeløst fast at menneskeheten i ganske lang tid må fortsette å vasse i ikke-fornybare energikilder som klissen olje og brunsvart kull. Enhver idé om en umiddelbar stans i oljeproduksjon og kullbrenning er en romantisk drøm uten realisme.

Med et vell av samtidige kriser som utgangspunkt prøver begge forfatterne å si omtrent dette: Det haster, og det er vanskelig å få overblikk over nåtidens og fremtidens utfordringer.

Det er jaggu modig å gå løs på disse spørsmålene og prøve å gi oppspark til løsningsforslag

Problemene er mangefasetterte, og kan ikke beskrives som et dilemma. Hos Samset er problemet et «multilemma, med flere sider og aspekter enn vi makter å holde klart i hodet samtidig». Nøland skriver om trilemmaet. Vi må vurdere hvordan faktorene klima/natur, pris og risiko samlet sett utgjør en «kostnad for systemet» i planleggingen av vår energifremtid.

Her skal begge forfatterne få honnør: Det er jaggu modig å gå løs på disse spørsmålene og prøve å gi oppspark til løsningsforslag!

Fremtidsscenarioer og matretter

I begge bøkene finner vi tre fremtidsscenarioer.

I Samsets bok er det plassert som en inngang til det boken skal diskutere, «Den grønne verden», «Fornybart måtehold» og «Justert kurs». Hver av scenarioene omtaler ulike energimikser, spesifikke strategier og forestilte resultater. Konklusjonen er uansett dyster: «Ikke i en eneste fremtid, verken i disse tre eller de mange andre som forskere og analytikere har sett på, kan vi hente ut tilstrekkelig energi fra naturen uten at det samtidig har store kostnader. For oss, og for naturen.»

Samset holder likevel en liten knapp på at vindkraft er viktig i en fremtidig energimiks.

I Nølands bok er tre scenarioer plassert helt mot slutten, for å tydeliggjøre hva som kan forventes av økt energiproduksjon for ulike typer satsinger. Nøland kaller scenarioene «Fornybaronara», «Havbuffet» og «Kjernekarri» (illustrert med en – etter min smak (sic!) – unødvendig og ikke særlig oppklarende middagstallerken-illustrasjon).

I Nølands regnestykke får kjernekraften en viktig rolle, rett nok basert på en formel for langtidskostnadene som har fått kritikk fra andre fagfolk.

Forstå premissene!

Hvem av dem som har «rett» i sine vurderinger om en fremtidig løsning på energispørsmålet, kan jeg ikke vurdere. Det kan ikke forfatterne heller, og det er også noe av poenget for dem begge.

Bøkene har som utgangspunkt at hvis man skal forstå og delta i debatten om energibruk, -kriser og -løsninger, må man først ha kunnskap nok til at man forstår premissene. Et sitat fra Samset dekker begge prosjektene: «Denne boken skal ikke avslutte energidebatten. Snarere tvert imot. Håpet mitt er at også du skal få lyst til å delta i den, og føle deg trygg på at du kjenner premissene.» Dermed tar begge bøkene for seg både den lange og den korte historien om energi og leder oss gjennom energiens historie.

I begge bøkene finner vi også klare definisjoner av sentrale begreper som energi, kraft, effekt, joule og watt. Noen korte blikk på historiske nyvinninger i utvinning og utnytting finnes, så vel som en kategorisering av de mange energikildene vi har tilgjengelig. Det er altså dette siste som er begge bøkenes hovedanliggende: Hvordan skal vi klare å møte fremtidens energibehov på best mulig måte – basert på informasjonen vi har tilgjengelig?

For forfatterne er samstemte i at det haster med å begynne energiomstillingen. Et underliggende spørsmål finnes også: Er det bedre å satse nå, med en risiko for å gjøre feil, enn å vente på ny og bedre teknologi? Til dette har begge bøkene kanskje flere spørsmål enn svar, men spørsmålene blir i hvert fall stilt.

Blindpunkter, forskjeller og mangler?

Det er noen interessante forskjeller mellom bøkene som kan være verdt å løfte frem, ikke minst fordi de for meg synes som vesentlige blindpunkter. En detalj jeg merket meg, var at de to bøkene bruker vidt forskjellige tall i sitt estimat over hvor mye energi hver nordmann bruker i dag. Samset bruker tallet 100 MWh (megawatt-timer), mens Nøland bruker tallet 54 MWh. Nå tror jeg ikke akkurat dette tallet er avgjørende for de mer overordnede utregningene for verdens fremtidige energibehov, men det gjorde uansett at jeg leste andre tall med et visst forbehold.

En annen forskjell er hvordan de to forfatterne behandler energibehovet for kunstig intelligens. Mens Nøland vier et helt kapittel til «KI-krisen» og hvordan dette komplekset legger en ytterligere storsten til byrden, nevner Samset KI eksplisitt kun ett sted: Det internasjonale energibyrået «anslår et behov på mellom seks og 15 millioner flere arbeidere i energisektoren innen 2030. Alle disse vil skape verdier for samfunnet, og tjene gode penger – og det er attpåtil få av disse jobbene som vil kunne overtas av kunstig intelligens. Energisektoren vil fortsette å være blant verdens viktigste arbeidsplasser, og en kilde til verdiskaping», skriver Samset. Til akkurat dette punktet er det interessant at jeg fra annet hold kom over opplysningen om at den største forbrukeren av energi er nettopp energisektoren selv.

Når det gjelder bøkenes layout, er det også en vesentlig forskjell: Mens Samsets bok er sparsommelig og effektiv i valg av grafer, er Nølands bok overlesset med illustrasjoner og tabeller. Jeg blir skiltblind underveis. Noen av illustrasjonene har også null forklaringsverdi.

Bøkene er innimellom rett og slett litt pludrete

I begge bøkene savner jeg en mer eksplisitt og kritisk diskusjon av profittbegjæret til de største statlige og private driverne av et økt globalt energibehov. For at det skal være mulig å unngå å «ofre planeten», ligger det et premiss om at kortsiktig profitt må kontrolleres i jakten på en felles løsning, og et optimistisk og kanskje naivt premiss hos begge forfatterne om at markedskreftene kankontrolleres. Jeg hadde nær sagt: Den som lever, får se.

Forskningsformidlingens farer

Etter lesning av bøkene har jeg fått gode innsikter i hva som står på spill, og hvilke muligheter som kanskjefinnes. Jeg skulle også ønske jeg lot meg smitte av forfatternes forholdsvis optimistiske forsøk på å kartlegge dette kanskje. Likevel syns jeg det er noen problematiske trekk ved begge tekstene: Bøkene er innimellom rett og slett litt pludrete.

Det er selvsagt greit at et så alvorlig tema får noen comic reliefs, men da bør de være treffsikre. Den pludrete stilen er mest merkbar i Nølands bok. Jeg himlet med øynene av følgende passasje om at mange frykter Batman; «denne maskerte skikkelsen som sjelden viser sitt ansikt. Men når krisen kommer og byen trenger hjelp, er det Batman som dukker opp og vinner kampen mot skurkene. Kjernekraft fungerer litt på samme måte i energiverden.» Hva i all verden?

Samset går heller ikke klar av håpløse analogier. I forsøket på å gjøre omfanget av vår daglige oljeutvinning til en forståelig størrelse går han fra «6000 olympiske svømmebasseng» til «en halv jordomkrets med elefanter» i et avsnitt. Hva i all verden?

La meg imidlertid avslutte med en oppfordring til å lese: Bøkene er overlappende, og jeg vil derfor ikke anbefale den ene fremfor den andre. Men du bør lese minst én av dem. 

Av Kjetil Vikene

Publisert 12. mai 2026 kl. 09:00