Bokanmeldelse | Økonomi
Med sin lille bok stiller Knut Anton Mork store spørsmål og utfordrer noen grunnforestillinger både om og i økonomifagene. Mork plasserer seg selv i begivenhetenes sentrum uten å gjøre seg selv til hovedperson. Gjennom førstepersonsperspektivet lykkes han godt med å gjøre boken interessant og lettlest også for ikke-økonomer.
Gjennom sin karriere har Mork vekslet mellom akademia og næringsliv: Han fullførte siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH) i 1969, tok en doktorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1977 og var Handelsbankens sjefsøkonom i 20 år. Han er ennå forsker og veileder ved NTNU og BI, og altså ingen hvemsomhelst. Han har vært innflytelsesrik både teoretisk i faget og instrumentelt på samfunnsnivå.
Er økonomifaget «grunnleggende amoralsk?» spør Mork, og svarer: «Ja, på sett og vis er det slik.»
Forfatteren forteller godt og personlig om hvordan de ulike erfaringene har formet hans perspektiver på økonomifagene. Ved endt lesning sitter jeg igjen med en opplevelse av at boken er mye mer omfattende enn dens begrensede sidetall skulle tilsi. Med en svært sympatisk og tilforlatelig skrivemåte gir Mork oss en konsis innføring i økonomifagenes historie og internasjonal økonomisk politikk, korte profiler over innflytelsesrike teoretikere, ofte folk han kjenner personlig, og en overbevisende påpekning av økonomifagenes positive bidrag, for eksempel når det gjelder inflasjonsstyring og krisehåndtering. Samtidig er han svært tydelig på økonomifagenes blindsoner. Boken er dermed også et oppgjør med de etablerte paradigmene, «tvangstrøya», som utgjøres av «de tre forutsetningene optimaliserende atferd, rasjonelle forventninger og markedslikevekt». Tvangstrøya «går ut fra at vi mennesker fungerer som egoistiske optimaliseringsmaskiner».
Her er det langt fra uvedkommende at Morks utdanningsløp startet et helt annet sted enn i økonomien. Ansporet av en tanke om å gjøre karriere i KrF meldte han seg på et «nytt, toårig Bibelseminar» ved Indremisjonens bibelskole i Oslo. Han passet imidlertid ikke inn i det «superfromme miljøet», og endte altså opp på NHH i Bergen. Han mistet imidlertid ikke troen på «en god og tilgivende Gud», og nettopp dette kommer han tilbake til når han senere i boken tar et oppgjør med grunntesen optimaliserende adferd: «Det hender at altruistiske motiver finner veien inn i økonomiske analyser», skriver Mork, «men det dreier seg om unntak.» Er økonomifaget «grunnleggende amoralsk?» spør Mork, og svarer: «Ja, på sett og vis er det slik.»
Det ligger en tydelig etisk grunnholdning på lur overalt i teksten, og det er også et slags håp. Mork redegjør godt, oppdatert og løfterikt om pågående nyorienteringer i faget. Nye og radikale forslag forkaster de rådende og grunnleggende premissene og erstatter dem med mer komplekse og datadrevne modeller, på «jakt etter nye og bedre måter å forstå verden på», som også vil gjøre økonomifaget til en vitenskap. Til og med jeg blir optimistisk på fagets fremtids vegne av denne boken.
Av Kjetil Vikene
Publisert 19. november 2026 kl. 11:50

Knut Anton Mork
Fra dogmer til vitenskap. Refleksjoner etter 50 år som økonom.
Universitetsforlaget, 2026
137 sider
Kr 249