Slik vil Kierulf-utvalget styrke den akademiske ytringsfriheten
LUKK

Slik vil Kierulf-utvalget styrke den akademiske ytringsfriheten

Av Jørgen Svarstad, Lina Christensen, Asle Olav Rønning og Julia Loge

Publisert 30. mars 2022 kl. 09:01

Anine Kierulfs ekspertutvalg foreslår lovendringer for å sikre ansattes ytringsfrihet. Det vil også at formidling skal belønnes mer og foreslår ti "ytringsvettregler".

Onsdag legger ekspertutvalget om akademisk ytringsfrihet, som ledes av førsteamanuensis og ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf, frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet.

Da daværende forskningsminister Henrik Asheim nedsatte utvalget i fjor, begrunnet han det blant annet med at han fryktet kanselleringskultur og politisk korrekthet ved norske universiteter.

– Hva er akademisk ytringsfrihet? Det måtte vi gruble litt på, sa Anine Kierulf da hun la fram utredningen. 

Hun kom fram til at den ligger et sted mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, og skilles fra den generelle ytringsfriheten ved krav om sannhetssøken og kvalitet. 

Saker som Eikrem-saken ved NTNU og «tyskervits-saken» ved Universitetet i Bergen har satt universitetsansattes ytringsfrihet på dagsorden. En undersøkelse viser også at mange forskere kvier seg for å formidle «politisk ukorrekte» funn.

Følg fremleggelsen direkte her:

Kierulft-utvalget kommer i sin NOU (Norges offentlige utredninger) med en rekke anbefalinger og forslag til tiltak.

De har særlig sett på formidling i offentligheten.

– Vi trenger kunnskapsbaserte stemmer ute i samfunnet. Noen må stå for opplysningen, sa Kierulf.

Her er noe av det de foreslår (se mer utfyllende forklaring lenger ned i saken):

  • Fem endringer i en lovbestemmelse i universitets- og høyskoleloven, blant annet for å tydeliggjøre det institusjonelle ansvaret for ansatte og studenters akademiske frihet, samt den individuelle retten til å drive akademisk formidling. Det skal stå eksplisitt i loven at institusjonene har plikt til å sørge for opplæring slik at ansatte og studenter kan utøve akademisk frihet.
  • Tiltak for at forskere skal drive mer med formidling. De såkalte utviklingsavtalene mellom institusjoner og Kunnskapsdepartementet skal inneholde mål knyttet til formidling. Formidling skal belønnes ved at det innføres en såkalt formidlingsindikator i finansieringssystemet. Utvalget foreslår også at det skal være et krav at alle ph.d.-avhandlinger skal inneholde et element av allmennrettet formidling.
  • At institusjonene bør synliggjøre i sine strategier at akademisk frihet, allmennrettet faglig formidling og aktiv deltakelse i offentlig debatt er en selvsagt del av universitetsoppdraget, for eksempel etablere ordninger for forskere som «står i det» på grunn av sin formidlingsaktivet.
  • Flere tiltak for å styrke norsk som fagspråk, blant annet å kreve at alle doktoravhandlinger og prosjekter som får støtte av Forskningsrådet har et sammendrag på norsk. Utvalget vil også styrke norskopplæring for utenlandske ansatte og gi ansatte tid til å skrive lærebøker og leksikale verk.
  • Utvalget legger frem et forslag til en erklæring om akademisk ytringsfrihet og til ti ytringsvettsregler.
Fakta
Ytringsvettregler

1. Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
2. Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
3. Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
4. Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
5. Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte - for dem.
7. Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
8. Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
9. Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
10. Presenterer deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

Les hele rapporten her.

Slik vil de endre loven

Når det gjelder lovendringer, skriver utvalget at ytringsfriheten allerede har et sterkt vern etter Grunnloven. Det er primært de faktiske, og ikke de rettslige forholdene, som skaper utfordringene, mener ekspertutvalget. «Det er derfor begrenset hvilke effekter regelendringer kan få», skriver de.

Men det er viktig at lovverket på området er så presist som mulig, skriver de videre.

Utvalget foreslår ikke å endre andre lover enn universitets- og høyskoleloven. Og det er kun én bestemmelse de vil endre, nemlig lovens paragraf § 1-5 som handler om faglig frihet og ansvar. (Se den foreslåtte lovteksten, med endringer, nederst i saken).

Utvalget foreslår fem endringer, som blant annet handler om å tydeliggjøre at den faglige friheten også omfatter formidling.

Blant annet foreslår de en bestemmelse om at «Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet.»

De foreslår et tillegg i bestemmelsen om hva universiteter og høyskoler ikke kan gi pålegg eller instrukser om. Etter dagens lov kan de ikke bestemme innholdet i forskningen og undervisningen. Utvalget foreslår at de heller ikke bør kunne gi slike føringer for «innholdet i formidlingen». De skriver: «Tillegget er ment å synliggjøre og sikre frihet til å formidle, noe som vil kunne bidra til å styrke formidlingsfriheten til forskningsinstitusjoner, og dermed også for vitenskapelig ansatte.» De understreker videre at det menes formidling i vid forstand. «(…)ikke formidlingsoppgaven bare tilgjengeliggjøring av forskningsfunn, men også formidling av generell fagkunnskap og spørsmål av betydning for det akademiske virket, både innad i institusjonene, og ut til samfunnet.»

Foreslår erkæring om akademisk ytringsfrihet

Utvalget legger fram et utkast til en erklæring om akademisk ytringsfrihet, med inspirasjon fra tilsvarende erklæringer fra prestisjetunge universiteter i Oxford, Princeton og Chicago. Dette er en tekst som er tilpasset norske forhold og kan endres etter situasjonen på den enkelte utdannings- og forskningsinstitusjon.

I utkastet til en slik erklæring heter det at «fri forskning og åpen diskusjon er forutsetninger for vitenskapelige fremskritt». Det heter videre at akademiske institusjoner skal fremme en ytringskultur preget av gjensidig aksept og respekt for uenighet.

Ansatte og studenter som utsettes for ulovlige ytringer skal ivaretas, heter det. Men det er ikke de akademiske institusjonenes oppgave å beskytte ansatte og studenter mot lovlige ytringer mange er uenig i eller blir støtte av.

«Akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet forutsetter en åpen debattkultur, og institusjonene bør derfor beskytte og fremme debatt om kontroversielle temaer,» heter det i forslaget til en erklæring om akademisk ytringsfrihet.

Utvalget mener at verdien med en slik erklæring om akademisk ytringsfrihet ligger i bevisstgjøring, og at de ikke skal være styrende.

Etter modell av fjellvettreglene fremmer utvalget også et sett med ti ytringsvettregler. Modighet, saklighet og søking etter sannheten fremmes som viktige prinsipper (se faktaboks).

I regel nummer ni heter det: «Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd».

Formidling inn i utviklingsavtale

Kierulf-utvalget tar til orde for at akademisk formidling skal prioriteres høyere. De foreslår blant annet at formidling skal inn i utviklingsavtalene, og at det skal premieres på lik linje med forskning og undervisning.

Utviklingsavtalene fungerer som et styringsverktøy mellom Kunnskapsdepartementet og universitetene og høyskolene. I løpet av 2022 skal det utarbeides nye avtaler for alle de 21 statlige universitetene og høyskolene.

Utvalget foreslår at disse avtalene skal inneholde mål om formidling. Slike mål kan være kvalitative eller kvantitative og være forskjellig fra institusjon til institusjon.

Eksempler på slike mål kan være:

  • Å øke den allmenne formidlingsaktiviteten.
  • Institusjonelle systemer for å ivareta vitenskapelig ansatte som utsettes for hets.
  • Opplæring i formidling.
  • Belønne formidling.
  • Forventinger om formidling i arbeidsavtaler.

Vil premiere formidling

I dag er det slik at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler belønner forskning og undervisning, men ikke formidling. Det vil utvalget gjøre noe med. Når forskning og undervisning telles, må det også gjelde formidling. For så lenge noe måles, telles det, og så lenge formidling ikke teller, blir det underkommunisert, mener Kierulf-utvalget. 

Derfor foreslår utvalget at det skal innføres en indikator for formidling i finansieringssystemet.

Ved utvikling av en egen formidlingsindikator legger utvalget til grunn at:

  • Det som skal dokumenteres som tellende formidling må være knyttet til aktiviteter som akademiker, ikke som borger.
  • Formidlingen må være knyttet til eget fagfelt i vid forstand eller strukturer/rammebetingelser for akademisk virke.
  • Innholdet i formidlingen trenger ikke være kvalitetssikret.
  • Det må være mulig å dokumentere/gjenfinne formidlingen i ettertid.
  • Det må være enkelt å velge riktig ved registrering av formidling.
  • Det bør være tydelige kriterier for hva som gir uttelling.
  • Det bør være lik vekting for uttelling, slik at det for eksempel ikke skilles mellom artikkel eller bokkapittel.
  • Det er ikke et mål at formidlingsindikatoren skal være «perfekt».

For at en vitenskapelig artikkel skal gi uttelling, må visse krav fylles opp. Utvalget mener lignede krav bør gjelde for en indikator om akademisk formidling.

17. mars foreslo imidlertid Finansieringsutvalget, som så på finansieringen av universiteter og høyskoler, å fjerne indikatorene for forskning. Kierulf-utvalget understreker i NOU-en at «hvis det gjøres endringer i den generelle finansieringen, for eksempler slik at forskningsindikatorer faller bort, mål spørsmålet om formidlingsindikator vurderes i lys av dette.»

Vil forenkle registreringen av formidling

I dag registreres formidling i rapporteringssystemet Cristin. Registreringen er imidlertid komplisert, formidling kan for eksempel registreres i over 70 underkategorier. I tillegg tror utvalget at mange nedprioriterer registrering av formidlingsaktivitet ettersom det ikke telles. Cristin er nå i ferd med å fases ut og skal erstattes av Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Derfor foreslår utvalget en kraftig forenkling av rapporteringssystemet for formidling, med færre kategorier, og der man konsentrerer seg om de viktigste typene akademisk formidling.

Bidrag som regnes som formidling kan være aktiviteter som skriftlige bidrag i media, egen digital formidling, intervjuer og foredrag. De anbefaler at alle bidrag skal telles likt, og at registrering skal gjøres av forskeren.

 Fakta: Medlemmene av ekspertgruppen er:

  • Anine Kierulf (leder), førsteamanuensis UiO/spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter
  • Gunnar Bovim, rådgiver, NTNU
  • Saira Basit, dekan, Forsvarets høgskole
  • Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, UiO
  • Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO)
  • Vidar Helgesen, administrerende direktør Nobelstiftelsen, Stockholm.

Fakta: Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven § 1-5

(forslag til endringer i kursiv)

§ 1-5 Akademisk frihet og ansvar
(1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet, og de som utøver denne. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
(2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige
grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
(3) Universiteter og høyskoler skal sikre at ansatte og studenter får tilstrekkelig opplæring i
og forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet.
(4) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
a) læreinnholdet i undervisningen
b) innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
c) innholdet i formidlingen
d) individuelle ansettelser eller utnevnelser.
(5) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
(6) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
(7) Den som er omfattet av femte eller sjette. ledd, har rett til og faglig ansvar for å drive formidling.
(8) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante
forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold
av lov.