Slik stemmer norske forskere. Rødgrønne er sterkt overrepresentert, mens svært få stemmer på Frp.
LUKK

Slik stemmer norske forskere. Rødgrønne er sterkt overrepresentert, mens svært få stemmer på Frp.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 14. mars 2022

Norske forskere er venstreorienterte, viser en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning.

I studien om ytringsfrihet har de blant annet kartlagt deres politiske standpunkter.

Tallene viser at forskere i større grad enn resten av befolkningen stemmer på Rødt, SV og MDG.

Annonse

Forskerne skriver: «Resultatene viser, i tråd med tidligere undersøkelser, at forskere i Norge sett under ett utgjør en tydelig venstreorientert eller rødgrønn gruppe sammenlignet med befolkningen for øvrig. Forskere, på tvers av fag og institusjoner, stemte på partiene Rødt, SV og MDG i langt høyere grad enn befolkningen generelt. Venstreorienteringen er særlig utpreget blant samfunnsvitere og humanister.»

Svarene er fordelt på fagområde. I befolkningen var det i stortingsvalget 12,5 prosent som stemte på et av de tre partiene. Men blant samfunnsvitenskapelige forskere var det 54,3 prosent som gjorde dette, mens blant humanistene stemte 60,4 prosent på MDG, SV eller Rødt.

Samtidig er det svært få som stemmer Fremskrittspartiet. Ikke i noen av de fire undersøkte forskergruppene fikk partiet en høyere oppslutning enn tre prosent (teknologer/naturvitere). Blant samfunnsvitere var det bare en halv prosent som stemte Frp.  I hele befolkningen var det nesten 10 prosent som stemte på partiet i 2017.

Blant samfunnsviterne og humanistene stemte under en femtedel på sentrums- og høyrepartiene. I befolkningen ellers var det over 45 prosent som stemte på disse.

Her er hele oversikten:

Undersøkelsen omfatter forskere som er medlem av en fagforening, noe 80 prosent av norske forskere er.

Funnene inngår i en bok om ytringsfrihet. Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning lanserte tre kapitler fra boken mandag. Her rettes søkelyset mot opplevelser av ytringsfrihet og ytringsrom i akademia, basert på en surveyundersøkelse blant forskere i Norge og dybdeintervjuer med klima-, kjønns- og innvandringsforskere.

Forskere er mindre innvandringskritiske enn andre

Studien ser også på hvordan forskernes ideologiske grunnverdier.  

Blant annet viser den at forskerne er:

  • Mindre innvandringskritiske enn resten av befolkningen.
  • Mer opptatt av miljøvern fremfor vekst.
  • Mer positive til statlig styring og offentlig forbruk.
  • Mer opptatt av likestilling enn befolkningen generelt.

Samfunnsvitere og humanister skiller seg sterkere fra befolkningen enn forskere som jobber innenfor de andre fagfeltene, særlig når det gjelder spørsmål om innvandring, offentlig vs. privat forbruk, religion og likestilling.

Og det er en stor andel forskere i utvalget som mener at manglende politisk mangfold blant forskere er et problem. Blant samfunnsviterne sier mer enn hver tredje seg enige i dette, mens blant humanistene hver fjerde.

Blant dem som savner politisk mangfold, er det så mange som 42 prosent som mener at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener. Flertallet av disse frykter dessuten å bli oppfattet som en politisk aktør ved deltakelse i offentligheten. To av ti sier de har latt være å formidle til offentligheten på grunn av politisk ukorrekte funn. Blant alle forskerne det drøyt en av ti som har latt være å formidle politisk ukorrekte funn.

Ikke overraskende er det "høyreavikerne", altså de som blant annet er mest kritiske til innvandring og offentlig forbruk, som i størst grad mener at mangel på meningsmangfold er et problem.

Men det er også et syn som er relativt utbredt blant venstreorienterte forskere. For eksempel mente 37 prosent av Ap-velgerne, 29 prosent av SV-velgerne og 24 prosent av Rødt-velgerne dette.

Kvier seg for å formidle politisk ukorrekte funn

– Forskere er generelt tilbakeholdende eller forsiktige når de uttaler seg om tema som oppfattes som kontroversielle eller krenkende for utsatte grupper. Da er frykten for forenkling, spissing og polariserende vinklinger fra medienes side, ekstra sterk, sier en av forskerne bak studien, Marte Mangset, i en pressemelding.

Forskerne innrømmer at politisk ståsted påvirker forskningen

Men påvirker forskernes verdier og politiske meninger forskningen deres? I studien er 34 forskere innenfor migrasjons- og minoritetsfeltet og kjønns- og likestillingsfeltet dybdeintervjuet.

På direkte spørsmål svarer informantene stort sett bekreftende: «Hvilke spørsmål man stiller, og hvilket fokus man velger, henger sammen med en dypere verdiorientering.»

For de fleste er dette en elementær erkjennelse. En migrasjonsforsker sier det slik: «Jeg vil tro at hvis noen svarer nei på det, så har de ikke god nok selvinnsikt hvis de er samfunnsforskere.»

Flertallet av informantene sier at faget deres er preget av en verdiorientering som påvirker hvilke problemstillinger de velger.

Mange peker for eksempel på at migrasjons- og kjønnsforsker særlig har interessert seg for grupper som på ulike måter kommer dårlig ut.

«Jeg er jo en klassisk venstreorientert»

Flere sier også at de valget om å forske på migrasjon og likestilling opprinnelig hang sammen med et samfunnsengasjement «knyttet til utfordringer som særlig har blitt løftet fram av venstrepolitiske bevegelser.»

En forsker ser tilbake på 1970-tallet:

«Det var jo et ras av autoritetskamper som foregikk på venstresida, og en del av de senmoderne fagfeltene som vokste fram ble jo grunnlagt av folk som kom fra venstresida.»

Flere migrasjonsforskere sier også at identifikasjon med minoriteter som en sårbar gruppe til en viss grad preger deres virksomhet.

«Jeg er jo en klassisk venstreorientert. Jeg er godt plassert ute på venstresiden politisk, og er opptatt av hvordan man kan beholde et samfunn med relativt små forskjeller. Jeg har nok hatt en slags grunnleggende interesse for «underdogen». Selv om jeg også mener at innvandring reiser en haug med vanskelige dilemmaer og problemer […], synes jeg jo ofte det er mer interessant å se det fra innvandrernes perspektiv.», sier en informant.

Les også: