Spor av skeivt gull

Av Ragnhild Fjellro

Publisert 30. august 2019

Systematisk, grundig og påkrevd gjennomgang av det skeive i norsk historie.

Fakta
Hanne Marie Johansen
Skeive linjer i norsk historie frå norrøn tid til i dag
Samlaget, 2019
347 sider
Veil. pris: kr 389

I Norge har skeive folk praktisert sex med likekjønnede og hatt ukonvensjonelle kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter helt tilbake til førhistorisk og norrøn tid. Likevel finnes det ingen samlet historie om det skeive. I denne påkrevde historieboka tar Hanne Marie Johansen, som både er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen og førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen, oss med til kildene som viser fram hvordan normbrudd for kjønn og seksualitet er blitt oppfattet og behandlet gjennom historien. Det er en detaljrik og særdeles opplysende reise, med noen seigere transportetapper underveis.

Begrepet skeiv (fra amerikanske queer) ble lansert i starten av 1990-årene. Det er ikke et helt enkelt begrep. Det kan oppfattes som synonym til enkeltkategorier (for eksempel lesbisk eller trans), men også som et så samlende paraplybegrep for LHBTIQ-identiteter at det står i fare for å utviske skillene mellom lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner og queer. Johansen rydder og oppklarer i teoretiske begreper knyttet til det skeive, både i akademia og blant aktivister, og kommer tilbake til dem mot slutten av boka, hvor hun kobler det til praksis. Slik får hun forbilledlig vist hvordan teori og praksis henger sammen.

Det som vises fram fra senantikken og opp mot moderne tid, er noe realhistorie, men mest studier gjort på flere typer skriftlige kilder, som teologiske og mytologiske tekster, sagalitteratur og lovtekster, men også på arkeologiske funn. Blant annet forteller en runepinne fra 1200-tallet om Ole som «var uten skjold og vern bak, men ‘strodinn i rassin’ (‘pult i ræva’)». Fra midten av 1800-tallet og fram til i dag utvides kildetilfanget med flere lovtekster, samt rettspraksis, men herfra blir det mer vanlig med skeiv forskning innen medisin, psykiatri og i kulturfagene, som forteller om de skeives selvoppfatning og den alminnelige oppfatning av skeivhet.

Inn mot vår tid får vi flere gjennomganger av ulike debatter knyttet til det skeive, blant annet debatten om arv eller miljø. Det er kanskje ikke så overraskende i seg selv, men likefullt litt uventet at flere innen psykiatrien ved inngangen til 1900-tallet tok til orde for at skeivhet også kunne forklares med miljø. Johansen redegjør dessuten grundig for partnerskapsloven, felles ekteskapslov og diskrimineringsvernet.

Perspektivene boka gir, er ytterst interessante, og redegjørelsene er både detaljerte, systematiske og åpenbart interessevekkende – særlig fordi vi ennå har så beskjeden historisk kunnskap om det skeive, og har behov for enda mer forskning på det. Tidvis kan det likevel kjennes litt blodfattig i de partiene hvor årstall, paragrafer og tall ramses opp. En viss porsjon oppramsing ligger nok til historiebok-sjangeren, men jeg tar meg flere steder i å savne mer håndgripelig liv, der menneskene bak tallene kunne få manifestert seg tydeligere. Håpet er at studenter og forskere lar seg inspirere såpass av denne boka at de fristes til å dykke ned i det ennå unge arkivet Skeivt arkiv (startet i 2013) ved Universitetsbiblioteket i Bergen, for å grave fram mer skeivt gull.

  • Les også: