Spørsmålet om forskningen på norske forhold svekkes gjennom internasjonaliseringen er oppkonstruert og lite relevant

Jeg har siden 1995 skrevet både på norsk og på engelsk. Jeg har hele tiden vært internasjonalt orientert ettersom jeg har forsket på epidemier som har vært globale.

Mange av mine papere har tatt utgangspunkt i norske forhold, men jeg har alltid beskrevet hvordan forskningen har bidratt til den internasjonale forskningsfronten ved å stille nye spørsmål, svare bedre på gamle spørsmål og/eller bruke nye data og/eller nye metoder. Samme gjelder om jeg har benyttet data fra andre land enn Norge.

Flere av de internasjonale forskerne på Senter for forskning på Pandemier & Samfunn (PANSOC) på OsloMet, som jeg leder, forsker på data fra Norge. Vår erfaring er at det er kvalitet og ikke hvilken kontekst du forsker på som avgjør om et paper blir publisert eller ikke. 

Jeg tror spørsmålet om forskningen på norske forhold svekkes gjennom internasjonaliseringen er oppkonstruert og lite relevant.

Innlegget er først publisert på Svenn-Erik Mamelunds Facebook-side.

• Les mer:

«Har studier av norske forhold problemer med å bli publisert internasjonalt? Bare i økonomifagene og deres ledende amerikanske tidsskrifter.»