Statistisk sentralbyrå (SSB) har justert resultater fra undersøkelsen Eurostudent 8 til 2025-kroner og funnet at studenter i Oslo har de høyeste boutgiftene og levekostnadene.
Mens studenter som studerer i Kristiansand og Trondheim, betaler 7100–7200 kroner i måneden i husleie eller nedbetaling på boliglån, ligger snittet blant Oslo-studenter på 8760 kroner. Det er dyrere med bolig i hovedstaden, men SSB påpeker at det er en faktor til som teller her:
– Eldre studenter har høyere utgifter enn yngre studenter, og Trondheim har en yngre studentbefolkning enn Oslo. Derfor er det naturlig at boutgiftene er høyere i Oslo, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i SSB.
I snitt bruker norske studenter 7920 kroner i måneden på boutgifter og har totale levekostnader på 16.210. Levekostnadene inkluderer boutgifter, mat, transport, kommunikasjon og andre faste levekostnader. Eurostudent 8 kartlegger for øvrig hvor studentene studerer, men ikke om de er bosatt i studiebyen eller om de bor i en annen kommune.
I 2002 kunne en student med nøkternt forbruk leve på studiestøtten alene, og noen hadde til og med litt penger til overs. I 2024 ser situasjonen helt annerledes ut. Det viser oppdaterte tall fra Samfunnsøkonomisk analyses rapport for Akademikerne om studiestøtte, som først ble publisert i 2023.
– Studentene har fått mye dårligere råd de siste 20 årene. Støtten må økes for at utdanning ikke skal bli et gode kun for de med støtte hjemmefra. Alle skal ha lik mulighet til utdanning i Norge, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne til NTB.
I 2002 dekket studiestøtten 90 prosent av utgiftene til en student i Oslo som bodde med to andre. I 2024 dekker den bare 75 prosent – en svekkelse i kjøpekraften på 15 prosent. Sammenlignet med 2023 er det likevel en forbedring. Da fikk studentene kun dekket 70 prosent av utgiftene sine.
– Vi er veldig glade for at støtten de siste to årene har gått opp. Samtidig er det fortsatt et godt stykke igjen til at studiestøtten dekker studentenes reelle kostnader, sier Randeberg.
Tallene fra rapporten er hentet fra SSBs leiemarkedsundersøkelse fra 2024 og referansebudsjettet fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO samme år.
I 2024 var studiestøtten på 151.690 kroner i året, men det var likevel ikke nok til å dekke basisutgiftene for mange.
Utgiftene for studenter varierer mellom byene, blant annet grunnet ulike leiepriser. Tallene viser at studenter i Oslo, som bor sammen med to andre, i snitt går 4197 kroner i minus hver måned. I Trondheim var underskuddet 2619 kroner for studenter i samme situasjon.
I 2025 øker studiestøtten til 166.860 kroner i året. Likevel mener Akademikerne at dette ikke er nok, og at løsningen ligger i å knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).
– Akademikernes mål er at studiestøtten bindes til minst 1,5 G. Det vil gi et ordentlig løft og en forutsigbarhet for studentene. Stortinget gikk før sommeren inn for å binde studiestøtten til grunnbeløpet. Det var en viktig milepæl. Nå er vi utålmodige på at regjeringen følger opp, sier Randeberg.
Også Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker at studiestøtten permanent knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).
– Vi er glade for at Stortinget har gått inn for å knytte studiestøtten til G, men denne tilknytningen må skje allerede i statsbudsjettet for 2026 sånn at vi studenter får en trygg og forutsigbar studentøkonomi fremover, sier NSO-leder Sigve Næss Røtvold.
Han påpeker at forhåndsstemmingen til stortingsvalget har startet, og at studenter skal gå til valgurnene:
– Derfor er det viktig at partiene er tydelige på hvilket nivå de mener studiestøtten skal ligge på.
Les også:
