Det viser indikatorrapporten for 2024 fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Rapporten utgis hvert år og sier noe om hvordan det går med integreringen i Norge.
Andelen i alderen 19–24 år som tar høyere utdanning, har økt jevnt i hele befolkningen siden 2012. Men gruppen som i størst grad tar høyere utdanning, er innvandreres barn, født i Norge. Her er andelen langt høyere enn ellers i befolkningen: 47 prosent av innvandrernes norskfødte barn tok høyere utdanning i 2023, mot 38 prosent i den øvrige befolkningen.
Det er imidlertid store forskjeller mellom menn og kvinner, og mellom folk med ulik bakgrunn og botid i Norge. Norskfødte med innvandrerforeldre fra India, Kina, Sri Lanka og Vietnam tar i større grad høyere utdanning, mens andelen er lavere for norskfødte med innvandrerforeldre fra Tyrkia, Irak, Chile og Marokko. Blant annet tar fire av ti unge kvinner med somaliske foreldre høyere utdanning, mens under tre av ti menn gjør det samme.
Fullføringsgraden er også lavere blant studenter med innvandrerbakgrunn enn i resten av befolkningen. 45 prosent av innvandrere som starter på et treårig bachelorprogram, fullfører bachelorutdanningen på normert tid. Andelen for den øvrige befolkningen ligger på 59 prosent.
Les også:
