– Stipendiatlønn er ikke optimalt

Av Lina Christensen

Publisert 10. desember 2025 kl. 10:30

– I et femtiårsperspektiv ville jeg sett tilbake og angret, sier Theodor Karlsen, ph.d.-student i juss ved Universitetet i Oslo.

Etter at Karlsen var ferdig med jusstudiene, rakk han å jobbe i til sammen litt over to år som advokatfullmektig og etter hvert advokat. En lukrativ bransje lønnsmessig, der advokater i snitt tjente ca. 1,3 millioner kroner i 2024, ifølge Advokatforeningen. Det hindret allikevel ikke Karlsen i å søke seg til en stipendiatstilling ved universitetet, med en langt lavere snittlønn, ca. 575 000 kroner, ifølge Forskerforbundets lønnsstatistikk (se faktaboks nederst i saken). Når Forskerforum møter Karlsen utenfor den ærverdige jussbygningen i Oslo sentrum, er han i sin fjerde uke som stipendiat. Han er fortsatt entusiastisk over sin nye tilværelse og har ennå ikke rukket å kjenne verken faglige eller økonomiske bekymringer på kroppen.

– Det er ingen hemmelighet at når man går fra advokatjobb til stipendiatstilling, så er lønnsnedgangen betydelig. Det er heller ingen hemmelighet at om man skal bo i Oslo og betjene et boliglån, så er ikke stipendiatlønn optimalt, sier Karlsen.

– Det var noe jeg tenkte på. Men for min del var den faglige interessen og nysgjerrigheten så stor at det trumfet lønnsnivået.

Karlsen forteller at han har flere akademisk interesserte bekjente som ikke har tatt seg råd til å ta en akademisk karrierevei.

– Det er fortsatt mange som synes akademia er givende og søker seg hit, men det er synd hvis man går glipp av gode kandidater fordi økonomien ikke tillater det, sier Karlsen.

Ingen dyre restaurantbesøk

Line Gjerstad Tjelflaat hadde hatt det i tankene lenge, men det passet liksom aldri. Først etter ti år i advokatbransjen bestemte hun seg, hun skulle ta en ph.d. Som advokat er tempoet og tidspresset konstant i høygir, men Tjelflaat savnet å løfte blikket opp fra enkeltsakene og få et større samfunnsperspektiv på jussen. For ikke å miste klientene og porteføljen hun hadde bygd opp gjennom mange år, skulle hun beholde en 20-prosentstilling som advokat. Men da pandemien rammet tre måneder inn i doktorgradsløpet, noe som ble «en stressfaktor uten like», så hun seg nødt til å satse hundre prosent på doktorgraden.

– Jeg gikk ufattelig mye ned i lønn, sier Tjelflaat.

Inntekten hun hadde som advokat, varierte, men hun anslår en nedgang på en million kroner i året eller «noe rundt der».

– Jeg kommer nok aldri til å tjene økonomisk på det valget, men det har blitt en kjekkere jobb rent faglig. Jeg har fått flere verktøy i verktøykassen, sier Tjelflaat.

– Men det er et verdivalg. Man kan ikke både ta doktorgrad og gå på dyre restauranter hver uke.

Måtte bruke bufferkontoen

Med betydelig mindre inn på kontoen hvert år, skulle hun fø to barn og en hund. Sammen bodde de i et hundre år gammelt hus, som det er ganske dyrt å holde i stand. Da ble det en periode med avdragsfrihet på huset. Heldigvis hadde hun spart opp en stor buffer etter ti års fartstid i advokatbransjen.

– Men jeg hadde egentlig ikke tenkt å bruke pengene på ph.d.-en, sier Tjelflaat, som disputerte ved Universitetet i Bergen tidligere i år. Nå har hun vendt tilbake til advokatyrket, men har beholdt en 25-prosentstilling ved universitetet.

– Jeg føler meg litt for gammel for en ny midlertidig stilling uten å vite hva som skjer videre, sier Tjelflaat.

For Theodor Karlsen er det annerledes. Han starter på doktorgraden som 26-åring. Det er ikke tilfeldig.

– Jeg tenkte det var en fordel å starte på doktorgraden mens jeg er ung og ikke har flere forpliktelser, sier han.

For Karlsen var det avgjørende at han kom inn på boligmarkedet i Oslo mens han fortsatt var i advokatbransjen. Boliglånet deler han med kjæresten, som også er jurist, men ikke i akademia. Karlsen er ikke blant dem som har fått økonomisk hjelp hjemmefra, men han rakk å spare seg opp litt penger som advokat.

– Det hadde vært vanskeligere hvis jeg ikke hadde vært inne på boligmarkedet, da måtte jeg ha satt boligkjøpet på vent, sier Karlsen.

– Mister potensielle talenter

Må man ha solid lønn i flere år for å ha råd til å ta en doktorgrad? Eller foreldre som kan hjelpe deg inn på boligmarkedet, eller en partner som kan ta mye av den økonomiske byrden? Spriket mellom advokatlønn og forskerlønn er større enn i mange andre bransjer, men også yrkesgrupper som lærere og sykepleiere har høyere lønn enn doktorgradsstudenter.

– Stipendiater tjener vesentlig mindre enn de med tilsvarende utdanning i andre yrker. De fleste stipendiater klarer seg, men man må ofre noe som man kanskje ikke har mulighet til hvis man er i bestemte livssituasjoner, sier leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN), Karl Henrik Storhaug Reinås.

– Det kan være små barn som må forsørges, eller et boliglån som må betales. Det gjør at man mister potensielle talenter.

Reinås understreker at Norge er ett av få land som faktisk lønner doktorgradsstudentene sine. I de fleste andre land må man nøye seg med et stipend. For SiN-lederen ville det ideelle lønnsnivået for stipendiater vært litt over 600 000 kr, altså noen titusener over dagens nivå.

– Det skal ikke være lønnsledende. Det gjelder å finne riktig balanse, sier Reinås.

Lite rom for lønnsforhandlinger

Ansettelsesprosesser i akademia er omstendelige greier, mens advokatbransjen gjerne kan tilby både kortere prosess, bedre vilkår og høyere lønn, ifølge Jørn Jacobsen, professor og leder for ph.d.-programmet ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

– Det er en kjent utfordring for oss, som gjør at vi skiller oss fra andre fakulteter, som ikke har samme konkurranse, sier Jacobsen.

Advokatbransjen kan også friste med attraktive praktikantstillinger. Slik fanger de opp vordende jurister allerede tidlig på studiene. En forskerkarriere fatter man gjerne interesse for mot slutten av studiene, og det er først etter doktorgraden det er mulig å si hvem som blir gode forskere, mener Jacobsen.

– Jeg antar at vi mister en del talenter, men vi kan også snu på det og si at de som velger å ta en doktorgrad, til tross for lønnsforskjellen, er ekstra motivert. Og det er et godt utgangspunkt.

– Har dere mulighet til å betale noe ekstra for å rekruttere kandidater?

– Der har vi svært begrenset handlingsrom. Budsjettet gir ikke rom for det.

– Kan stipendiater forhandle om lønnen?

– Til en viss grad, her som ellers, vil lønnen avspeile kompetansen og bakgrunnen. Men når man først har kommet inn på et program og fått et lønnsnivå, så vil det danne utgangspunktet for lønnsnivået i ph.d.-perioden, sier Jacobsen.

– Nerdefag

Theodor Karlsen setter pris på den praktiske erfaringen han fikk som advokat, at han fikk argumentere aktivt i domstolene og virkelig kjenne hvor skoen trykker. Men de som kjenner han, blir nok ikke overrasket over at han valgte akademia. Han har allerede publisert et par vitenskapelige artikler, og som student skrev han en fagbok om tingsrett. Nå skriver han doktorgrad innenfor rettskildelære, et fag som blant annet handler om hvordan man tolker lover.

– Et skikkelig nerdefag, ifølge Karlsen.

Men om det blir forsker eller advokat på ham på lang sikt, har han ikke bestemt seg for.

Saken ble først publisert i Forskerforum nr. 8/2025.

En av sju stipendiatstillinger er borte på tre år