Publisert 8. juni 2017 kl. 09:55
Undersøkelsen viser også at:
Skuffer seg selv
Leder av Forskerforbundet Petter Aaslestad sier at noen av svarene i undersøkelsen korresponderer med tilbakemeldinger fra medlemmene.
– At mange har for mye å gjøre, har vi også sett i våre undersøkelser. Det skulle ikke forundre meg om mange av dem som opplever høyt tidspress, er midlertidig ansatte, sier Aaslestad.
Som professor ved NTNU kjenner han selv til presset.
– Forventningspresset som du legger på deg selv, er veldig stort i akademia. Du vil gjerne levere høyest mulig kvalitet hele tiden. En kollega av meg sa at det å være professor er å skuffe seg selv hver dag. Jeg har selv kjent på følelsen av å stå med en bok du selv har laget, i hånden, og å tenke at du allerede er forsinket med den neste, sier Aaslestad.
Vanskelig å sette grenser
Samtidig skårer universitetene og høyskolene godt på en rekke indekser som måler positive forhold ved arbeidsplassen og ansattforholdet. Folk opplever i høy grad autonomi og selvstendighet på jobben, samt støtte fra leder. Fellesskapet mellom kolleger og det sosiale klimaet får også god skår i undersøkelsen.
– En ting som er bra her er at positive faktorer som høy autonomi kan gjøre at man totalt sett tåler mer belastning på andre områder. Å ha kontroll over egen arbeidshverdag er bra for helsen vår, og derfor blir den totale belastningen lavere sammenliknet med yrker med like høyt arbeidspress, men med lavere kontroll, sier Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun mener tallene skildrer en sektor med høye krav, men der de ansatte også ser ut til å ha mange gode ressurser som kan hjelpe dem takle kravene. Hun bekymrer seg likevel over at de ansatte ser ut til å «ta med seg jobben hjem».
– Til tross for at de ansatte har gode ressurser til å takle arbeidspresset ser det ut til arbeidet hos relativt mange går ut over hjemmelivet. I en sektor med mye autonomi, der arbeidet i større grad er oppgavestyrt enn klokkestyrt kan det være vanskeligere å sette grenser mellom jobb og fritid, sier Bernstrøm.
Hun mener det derfor er viktig at arbeidsgiverne i sektoren jobber med å skjerme de ansatte.
– De må være flinkere til å jobbe med det tidspresset de ansatte er under. Men det ligger også litt til oppgavenes natur. Universitets- og høyskoleansatte jobber med komplekse oppgaver som gir mye autonomi til den enkelte, men som gjør det vanskeligere for den enkelte å sette grenser for hvor mye man skal jobbe.
Arbeid gjør godt
Petter Aaslestad trekker samtidig frem et lyspunkt fra undersøkelsen – at indeksen for å oppleve støtte fra leder skårer godt.
– Det er veldig interessant at folk opplever støtte fra leder. Det syns jeg er en god ting. Det er forventninger om undervisningen skal bli bedre, at studentene skal følges opp bedre og at man skal hanke inn flere eksterne midler. Det fører til et stort krysspress for mange ansatte. Da er det viktig at den enkelte ikke får hele dette ansvaret alene, og at de opplever god støtte fra leder som skal skjerme dem fra et for stort press.
– Akademia må passe på å ta vare på folk så de gode talentene ikke forsvinner, sier Aaslestad.
Bernstrøm understreker at det store bildet av undersøkelsen viser mange positive egenskaper ved arbeidsmiljøet. Blant annet er det flere ansatte som rapporterer at jobben påvirker helsen positivt enn det er ansatte som opplever at jobben påvirker helsen negativt.
– Dette er et godt eksempel på at arbeid ikke bare er mer eller mindre belastende, det kan også gi oss mye godt. Det er trolig vel så viktig å huske på å dyrke de positive sidene, som det er å begrense de negative, sier Bernstrøm.
