Nyheter | Lederlønn
Publisert 05. mars 2026 kl. 07:59
− Spørsmålet er om Forskerforbundet skal ha noen prinsipper som ligger til grunn for lederlønn. Vi ønsker en grundig diskusjon, sier Bente Ovèdie Skogvang.
Sammen med en annen sentral tillitsvalgt, Tony Burner, vil hun ha debatt om nivået på forbundets lederlønninger. Skogvang og Burner mener Unio, som lar lederlønn følge statsrådlønn, kan være et eksempel til etterfølgelse.
Saken skal etter planen diskuteres i forbundets hovedstyre i dag.
Norske statsråder tjener 1,7 millioner kroner i året. Det samme gjør Unio-leder Steffen Handal. Unio er hovedsammenslutningen der Forskerforbundet er med.
Forskerforbundets Steinar Sæther har etter siste lønnsjustering en godtgjørelse tett på to millioner kroner og ligger dermed godt over Unio. I tillegg til denne årslønnen kommer etterlønn som etter det Forskerforum anslår tilsvarer ytterligere om lag 220 000 kroner i året.
Skogvang er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Innlandet, mens Burner er hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Sørøst-Norge. Begge sitter i Forskerforbundets hovedstyre.
− Det er veldig viktig å få fram at dette ikke går på den enkelte leder, men om vi skal ha noen prinsipper for fastsettelse av lønn, understreker Skogvang.
Burner viser til at det er lenge siden det har vært noen diskusjon om lønnsnivået for ledere i Forskerforbundet.
− Vi tenker at det er lurt av hovedstyret å diskutere om Forskerforbundet skal ha noen prinsipper for lederlønn eller ikke. Bakgrunnen er at lederlønninger i fagforeninger, etter mitt syn, ikke skal galoppere bort fra det som regnes som rimelig, sier han.
Burner tror at mange av medlemmene vil oppfatte det som positivt om slike retningslinjer kommer på plass.
− Det er kontingentpengene til medlemmene vi bruker. Det skal være konkurransedyktige betingelser, men det skal også være på et nivå som er enkelt å forsvare, sier han.
Det er mer enn ett år siden Skogvang og Burner første gang ba om at saken skulle komme opp i Forskerforbundets styre. De mener det er uheldig at det har tatt så lang tid.
Siden 2024 har lønnen for leder og nestleder blitt justert opp to ganger.
I desember 2024 stemte hovedstyret for en lønnsøkning på 4,85 prosent for Sæther og nestleder Hilde Gunn Slottemo, som da var nylig valgt. Denne lønnsøkningen kom før de begynte i jobben.
Bakgrunnen er at godtgjørelse for leder og nestleder normalt settes ved årsskiftet og ikke fra 1. mai som ellers er vanlig.
− Jeg synes det er er rart at man får lønnsøkning før man begynner i jobb, sier Burner, men legger til at han selv var med på å stemme for lønnsøkningen i 2024.
I desember 2025 ble godtgjørelse for leder og nestleder behandlet på nytt. Da stemte Skogvang og Burner mot økt godtgjørelse for Sæther og Slottemo. Et flertall i styret vedtok likevel lønnsøkning på 4,5 prosent.
− Vi ønsker ikke å gå inn på lønnsøkning før prinsippene er diskutert, forklarer Skogvang om bakgrunnen for stemmegivningen.
Den nye lederlønnen for Sæther er nå 1 987 261 kroner i året og for Slottemo 1 589 809 kroner i året. Det opplyser Forskerforbundet.
Sæther sier til Forskerforum at han ønsker diskusjon velkommen.
− Dette er en viktig diskusjon. Jeg gleder meg til at den kommer opp, og det er viktig at den kommer opp, sier han.
Sæther vil ikke ta selvkritikk på at det har tatt lang tid, og sier at det hele tida vært meningen at saken skal skulle behandles i hovedstyret.
«Unios leder har godtgjørelse tilsvarende det til en hver tid gjeldende nivå for regjeringsmedlemmer,» heter det i et vedtak i Unios styre i desember 2024 som Forskerforum har fått tilgang til. Samtidig ble nestleders lønn satt til 90 prosent av statsrådlønn.
Sekretariatsjef Jon Olav Bjergene sier til Forskerforum at bakgrunnen for vedtaket i 2024 var at Unios mangeårige leder Ragnhild Lied skulle gå av. Dessuten skulle nestleder bli et lønnet verv.
Da trengte man også en oppdatering av gjeldende regler med hensyn på nestleders lønn. Også før dette var Unio-lederens lønn koblet til statsrådslønn. Bjergene kan ikke si hvor lenge, men at dette i hvert fall har vært regelen siden 2020.
Også på andre områder skiller Unio og Forskerforbundet lag. Forskerforum har tidligere skrevet at Forskerforbundet i tillegg til årlig godtgjørelse også har en gullkantet etterlønnsavtale for lederne. Tre år i vervet som leder kan gi en utbetaling på en halv millioner kroner før skatt gjennom denne ordningen.
Det har vært reist kritikk om at etterlønnsordningen gir utbetaling uansett om lederne har en annen jobb å gå til eller ikke.
Unio har også en etterlønnsordning, men det har ikke tidligere vært kjent hvordan denne er innrettet. Unio opplyser nå til Forskerforum at deres etterlønnsordning kun gir utbetaling om lederen ikke har annen inntekt om han eller hun går av.
«Retten til etterlønn fell bort fra det tidspunktet vedkommande får arbeidsinntekt eller passerer sin normalalder for pensjon,» heter det i et vedtak fra styret i Unio fra oktober 2025.
Unio opplyser til Forskerforum at ordningen har vært praktisert på denne måten helt siden Unio ble opprettet i 2002 (da under navnet Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon).
Det er heller ikke noen utbetaling om leder går av med pensjon. Også dette er annerledes fra praksis i Forskerforbundet, der etterlønnen har kommet i tillegg til pensjon for tidligere ledere.
Forskerforbundet har varslet at dagens etterlønnsordning skal opp til behandling i hovedstyret, men dette har foreløpig ikke skjedd.
Artikkelen er utvidet 05.03.2026 klokka 10.00 med en beskrivelse av Unios etterlønnsordning for ledere.
