Av Lina Christensen og Julia Loge
Publisert 9. september 2025 kl. 13:21
1 av 4 studenter vil stemme på Frp, meddelte Khrono like før sommeren og fikk alle som trodde studenter er venstrevridde, til å sette morgenkaffen i halsen. Dernest kom skolevalget og ga Frp nok en seier blant de unge.
Men da NRK publiserte valgdagsmålingen og forhåndsstemmetallene klokken 21 mandag, brøt det ut jubel og trampeklapp blant studentene samlet til valgvake i Lillesalen på Chateau Neuf i Oslo. Det var også jubel i rekkene da tallene viste at Rødt, MDG og KrF er over sperregrensen.
– Jeg håper på rødgrønt flertall. Jeg tror det gjelder alle her og på universitetet som helhet. Blant folk jeg har snakket med, så er det overvekt rødgrønt, sa Jørgen Vestly.
Vestly studerer fysikk ved Universitetet i Oslo og sammen med en gjeng medstudenter ventet han på at de første stemmetallene skulle vises på storskjermen.
– Dere har ikke merket noe til høyrebølgen blant studentene?
– Da må du kanskje se til Nydalen (BI, journ.anm) eller til de flere privatskolene her i landet, sa han lattermildt.
Økonomi, utenrikspolitikk og et troverdig og kompetent lederskap har vært avgjørende for guttenes valg av parti.
– Generelt har Jonas ekstremt mye erfaring. Han er veldig trygg å ha når det kommer til utenrikspolitikk, sa Henrik Vestly, som studerer til å bli revisor.
– Jeg tror mange i dette valget har valgt etter eliminasjonsmetoden. På høyresiden er det mye vingling, nesten som en saueflokk som ikke får det helt til.
Studentpolitikk er «veldig, veldig viktig», men ikke noe de tenkte noe særlig på da de avga stemme, innrømmer studentene. Debatten om tullefag, hadde de derimot fundert mye på.
– Vi må tenke at vi er et ganske lite land, men med mange ressurssterke folk, og da må vi bruke de riktig, kommenterte Jørgen Vestly.
– Tullestudier er kanskje en drastisk merkelapp, men jeg forstår poenget med det.
Her fikk han motbør fra kameraten Amund Alsvik.
– Alle studier er viktige. Det er kanskje ikke så lett å se umiddelbart at ting er nyttige, men på lang sikt tror jeg det er viktig å ha mangfold og kunnskap om mange forskjellige ting, sa Alsvik.
Sosiale forskjeller. Skatter og avgifter. Næringsliv og økonomi. Det var de viktigste sakene for dem som forhåndsstemte, ifølge en Aftenposten-måling. Dette var også temaer som gikk igjen for studentene Forskerforum snakket med valgnatten. Men heller enn skatter og avgifter, var det kanskje boligpriser og studielån som stod høyest i kurs.
– Alt dette med formueskatt, er blåst ut av proporsjoner. Det er ikke så jævla viktig. Det er ganske få som betaler det, og så skal det liksom ha så jævla mye å si for resten av oss. Jeg betaler ikke formueskatt, det gjør ikke du heller, sa filosofistudent Oskar Prøsch, mens han henvendte seg engasjert til kunsthistoriestudent og venninne Elise Mjånes.
– Jeg stemmer egentlig ikke for meg selv. Jeg stemmer for Berit som er alenemamma på AAP, og som sliter med å betale for matvarene. Det er hun jeg bryr meg om. Det går fint med meg, sa Prøsch.
Men helt riktig er det ikke at den borgerlige delen av studentpopulasjonen bare befinner seg på «de flere privatskolene her i landet». For i baren dukket det opp en blazerkledd fyr med det umiskjennelige Frp-eplet festet til venstre bryst.
– Er du en av få som stemmer blått her?
– Det ser sånn ut, men jeg har ingenting imot folk som stemmer på andre partier. Det er veldig bra at vi i Norge har demokrati og ytringsfrihet, sa Timofey Postovoy, idet lokalet brøt ut i jubel når de første målingene kom.
– Uansett hva som skjer så kommer jeg til å akseptere det.
Postovoy, som er historiestudent, fortalte at en kronisk sykdom gjorde at han meldte seg inn i Frp i 2020.
– Frp var det eneste partiet som støttet forslaget om at de som har denne sykdommen skal få hjelp, sa Postovoy.
Men selv om det ikke ble regjeringsskifte i Norge, kunne Postovoy uansett si seg fornøyd med et rekordpopulært Frp.
– Jo flere som støtter Frp, jo bedre, sa han.
Les også:
