Tyskervits-saken: «Ingen holdepunkter for at Vagstad har hatt til hensikt å krenke studenten»
LUKK

Tyskervits-saken: «Ingen holdepunkter for at Vagstad har hatt til hensikt å krenke studenten»

Av Jørgen Svarstad

Publisert 23. oktober 2020 kl. 12:11

Tillitsvalgt Steinar Vagstad ble beskyldt for å ha misbrukt sin makt som fagforeningsleder. Nå har et granskningsutvalg frikjent ham.

11.september fikk «tyskervits-saken» ved Universitetet i Bergen (UIB) en ny omdreining.

I et anonymt varsel fra et medlem av Forskerforbundet ble Steinar Vagstad, som er leder av Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, anklaget for å komme ned et «nedrig» angrep på en student i et debattinnlegg i Khrono.

Nå har et varslingsutvalg i Forskerforbundet sentralt behandlet saken.

De skriver at debattinnlegget etter deres oppfatning ikke er i strid med verken Forskerforbundets vedtekter eller forbundets etiske retningslinjer. Varslingsutvalget finner heller ikke grunn, ut fra et rettslig perspektiv, til å reise kritikk mot Vagstad i anledning debattinnlegget, skriver de.

Vagstad selv er fornøyd, men ikke overrasket.

– Det var som ventet. Den var vidunderlig klar. Ikke «på den ene siden» og «på den andre siden». Det er gledelig, sier han til Forskerforum.

Dette er saken

«Tyskervits-saken» handler om at professor Svein Larsen hadde fortalt en vits om tyskere under en forelesning. En tysk student følte seg krenket, og klaget. Saken fikk mye medieoppmerksomhet, og det endte med at UIB betalte studenten 10 000 kroner, som skulle dekke studentens advokatutgifter.

I en kronikk i Khrono 27. august kritiserte Steinar Vagstad den tyske studenten for er et intervju som studenten hadde gitt til samme avis dagen før.

I debattinnlegget beskyldte Vagstad studenten for å være uetterrettelig. Han skrev blant annet at studenten «reviderer si eiga historie for å passe betre med førestillinga om ein stakkars student som blir mobba av ein slem professor».

Ifølge varslet har Vagstad mistbrukt sin makt som fagforeningsleder ved å angripe studenten.

«Når fagforeningen blir brukt, av dens medlemmer eller av dens ledere, som et makt-middel mot personer eller institusjoner som har mindre makt enn medlemmet og foreningen – da ødelegger foreningen grunnlaget for sin egen legitimitet», står det blant annet i begrunnelsen for varslingen.

– Hadde all grunn til å opptre offentlig

Varslingsutvalget består av advokatene Jan-Erik Sverre og Pernille Brusdal i Kvale Advokatfirma. De fikk i oppgave av Forskerforbundet å undersøke om det har skjedd brudd på forbundets vedtekter og retningslinjer, eller om det har skjedd andre kritikkverdige forhold. De hadde en samtale på én time og 45 minutter med Steinar Vagstad, men har ikke intervjuet varsleren.

De vurderte om debattinnleggets form og innhold var i overenstemmelse med de etiske retningslinjer, særlig knyttet til tillitsvalgtes etterrettelighet, ansvarlighet og forbudet mot trakassering.

I sin konklusjon skriver varslingsutvalget at de mener Vagstad hadde all grunn til å opptre offentlig på vegne av sitt medlem for å ivareta hans interesser overfor arbeidsgiver, og at han også var berettiget til å sende inn en kommentar til studentens fremstilling i intervjuet. De bemerker at studenten selv måtte forstå at dette intervjuet ville skape ytterligere oppmerksomhet rundt saken.

Varslingsutvalget skriver videre at det ikke er gitt at det er et skjevt maktforhold mellom studenten og professor Larsen når saken verserer i det offentlige rom.

Ikke krenkende

De mener videre at debattinnlegget «ikke direkte kan sies å ha til formål eller virkning å være krenkende, nedverdigende eller ydmykende overfor studenten», selv om studenten antakelig kan oppfatte debattinnlegget som «plagsomt og uønsket, all den tid Vagstad i innlegget kan oppfattes å stille spørsmål ved studentens troverdighet.»

Det er etter varslingsutvalgets oppfatning «ingen holdepunkter for at Vagstad har hatt til hensikt å krenke studenten på noen måte».

Og videre:

«Varslingsutvalget bemerker at det heller ikke kan se grunnlag for at debattinnlegget er egnet til å svekke Forskerforbundets legitimitet eller fremstår i strid med forbundets eksistensberettigelse, all den tid det å ivareta medlemmenes yrkesmessige interesser er helt i kjernen av Forskerforbundets vedtektsfestede formål.»

En av varslerens anklager mot Vagstad var at det var han som gjorde det offentlig kjent at studenten hadde klaget, og «dermed brøt studentens personvern». Vagstad har selv sagt at det ikke er riktig at det var han og Forskerforbundets lokallag som sørget for at saken ble offentlig kjent. Denne delen av saken har varslingsutvalget ikke gått inn i, siden de mener det faller utenfor mandatet de ble gitt av Forskeforbundet.

Les også: