Av Hans Hodne, dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk
Publisert 28. juni 2021 kl. 10:05
I et innlegg i Forskerforum 24.06 retter Ola Tjørhom kritikk mot UiAs håndtering av en klagesak mot ham. Vi har behov for å belyse de faktiske forhold som ligger til grunn for kritikken.
Tjørhom skriver at UiA unnlot å behandle den aktuelle saken og at den ble ekspedert rett videre til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget) – på tvers av gjeldende retningslinjer. UiA har gode retningslinjer for håndtering av saker om mulige brudd på forskningsetiske normer, men retningslinjene gjelder for saker som UiA har behandlingsansvar for etter forskningsetikkloven.
I den aktuelle saken var vi usikre på UiA sitt behandlingsansvar fordi Tjørhom ikke er ansatt hos oss. Vi kontaktet derfor Granskingsutvalgets sekretariat for veiledning. Der ble vi rådet til å vurdere Tjørhoms grad av tilknytning til UiA for å avgjøre spørsmålet om behandlingsansvar. Veiledningen vi fikk er i tråd med Granskingsutvalgets årsrapport for 2020:
«En annen prinsipiell avklaring gjelder anklager om uredelighet mot forskere med emeritus-tittel. Hvis anklagene gjelder forskning som ble utført mens forskeren hadde eller har en tilknytning til en forskningsinstitusjon, er det forskningsinstitusjonen som skal behandle saken etter hovedregelen i forskningsetikkloven § 6. Det må vurderes konkret om det er en tilknytning. Momenter som kan være relevante å vektlegge er kontorplass, oppgaver og verv på institusjonen, omtale på nettsidene, uttelling i publiseringsindikatoren osv»
Tjørhom hevder at UiA ønsket å «slippe unna en plagsom sak», og at vi oversendte saken til Granskingsutvalget av «reine bekvemmelighetssyn». Dette stemmer ikke. Vi var opptatt av å håndtere saken korrekt, hvilket var bakgrunnen for at vi kontaktet Granskingsutvalget for veiledning. Vi gjorde en konkret vurdering basert på veiledningen vi fikk, og konkluderte med at Tjørhoms tilknytning til universitetet var for svak til å utløse behandlingsansvar etter forskningsetikkloven. Tjørhom har overfor oss selv bekreftet at tilknytningen hans er «minimal».
Tjørhom kan gjerne betvile at fremgangsmåten var basert på råd og dialog med Granskingsutvalget, men dette kan vi dokumentere. Vi kan også dokumentere at han ble informert om prosessen i forkant av avgjørelsen og umiddelbart i etterkant, samt redegjørelse hvor avgjørelsen ble begrunnet.
Granskingsutvalgets konkluderte til slutt med at UiA faktisk hadde behandlingsansvar for saken. Vi opplever at uttalelsen oppstiller en strengere norm for behandlingsansvar enn det den konkrete veiledningen og nevnte årsrapport tilsa. Vi tar imidlertid Granskingsutvalgets konklusjoner til etterretning og er takknemlige for de prinsipielle avklaringene i uttalelsen.
Det er selvsagt synd at Tjørhom opplever at forskningen hans ikke blir verdsatt av fakultetet, men at han ikke har fått noen takk for sin forskningsinnsats er ikke korrekt. At han ikke har fått den takk og oppmerksomhet fra fakultetet han hadde ønsket, tar vi til etterretning.
Som emeritus har Tjørhom ikke kontor, undervisning, veiledning eller sensur ved UiA. Fra UiAs side foreligger det derfor ingen praktiske hindringer for at avtalen avsluttes, slik Tjørhom ønsker.
Vi var opptatt av å håndtere saken korrekt, hvilket var bakgrunnen for at vi kontaktet Granskingsutvalget for veiledning, skriver dekan Hans Hodne i et svar til kritikken fra Ola Tjørhom.
Les også:
