Publisert 31. juli 2019 kl. 11:18
Det såkalte Honours-programmet ved Universitetet i Oslo retter seg mot «særlig motiverte og ambisiøse» studenter. I det tverrfaglige studiet, som tilbys første gang denne høsten, velger studentene fordypning i enten realfag eller humaniora. De 20 studentene får et eget «mentorteam» og skal ta 10 flere studiepoeng i året enn det som er vanlig. For programmets realfagsretning var snittet for førstegangsvitnemål det høyeste i landet (61,1 poeng).
Flere har vært kritiske til den kostbare satsingen. Blant annet frykter SV og Senterpartiet at tilbudet kan gå på bekostning av de øvrige studietilbudene.
Men kritikken biter ikke på Universitetet i Bergen (UiB), skriver Klassekampen. Universitetet planlegger nemlig å starte opp et lignende program i 2021.
– Vi mener slike programmer er viktig for å utvikle den kompetansen som trengs for å løse framtidas utfordringer, sier Oddrun Samdal, viserektor ved UiB til avisen.
Som i Oslo er honours-programmet her tenkt som et tverrfaglig samarbeid mellom de humanistiske fagene og realfagene.
Samdal avviser at et slikt utdanningstilbud vil gå utover det ordinære studie-tilbudet.
– Vi skal ha et godt tilbud til alle studentene. Det må være mulig å tenke langs to spor her: Vi må både sørge for at alle våre studenter får en undervisning som gir dem muligheter i arbeidslivet, men også tilby den gruppa som ønsker å legge ned en ekstra innsats, en mulighet for det, sier Samdal.
NTNU har derimot ingen konkrete problemer om et slikt eliteprogram.
– Dette er en mer kostbar ordning enn tradisjonelle disiplinstudier, ment for et mindre antall studenter. For oss er bredden i utdanningene viktigst, det er den vi representerer, og vi er opptatt av å bruke ressursene våre slike at alle studente blir tatt godt vare på, sier Anne Borg, viserektor for utdanning ved NTNU, til Klassekampen.
Les også:
