Publisert 28. februar 2017 kl. 23:40
«Executive MBA i økonomisk styring og ledelse – toårig masterprogram på deltid som setter deg bedre i stand til å forstå utfordringer, fatte beslutninger og lede virksomheter til økt verdiskaping», lyder beskrivelsen på nettsiden til Norges Handelshøgskole (NHH).
Videreutdanningen gir 60 studiepoeng. Det tilsvarer altså fulltidsstudier i ett år. Men det koster. Studieavgiften er på 380 000 kroner.
Etter loven kan som hovedregel ikke statlige universiteter og høyskoler kreve egenbetaling fra studenter. Men det finnes noen unntak fra gratisprinsippet (se fakta nederst i artikkelen). Dette benytter institusjonene seg av når de tilbyr kostbar etter- og videreutdanning.
NHH har flere videreutdanningstilbud de tar betalt for. I fjor ga dette dem et overskudd på 7,6 millioner kroner, som var rundt 2,7 millioner under budsjett.
Stykkpris på studiepoeng
Å tilby kurs og etter- og videreutdanning mot betaling, blir stadig vanligere ved norske utdanningsinstitusjoner. For eksempel kan du sy sammen en Executive MBA ved Universitetet i Stavanger, der hvert studiepoeng koster 2300 kroner. I 2015 hadde NTNU 259 kurs som koster penger på bachelor- og masternivå, noe som nesten er en dobling siden 2006. For 195 000 kroner kan du her for eksempel få et 30 studiepoengs kurs i prosjektledelse, som består av seks tredagers samlinger. Eller du kan ta en mastergrad i organisasjon og ledelse (90 studiepoeng) til 186 000 kroner. Høgskolen i Oslo og Akershus har over 100 tilbud som koster penger.
Men hvordan kan en MBA (Master of business administration) ved Handelshøgskolen koste hele 380 0000 kroner?
Iver Bragelien ved NHH er programdirektør for et studieprogram som koster 95 000 kroner i semesteret.
– Dette er et dyrt studium å gjennomføre. Dette er noe vi gjør ved siden av våre vanlige jobber. Normal gruppestørrelse er 32 studenter, mens jeg vanligvis foreleser for 200 studenter av gangen, forteller programdirektøren Iver Bragelien ved NHH.
Programmet er beregnet for nåværende eller fremtidige ledere. Det er et erfaringsbasert studium, som betyr at det kreves relevant arbeidserfaring.
Bragelien sier at de leier inn gode forelesere.
– Vi inviterer kveldsforelesere. Sist hadde vi Hans Wilhelm Steinfeld, forteller han.
Utenlandsturer
Samlingene er stort sett ved et hotell i Oslo-området. Studiet inneholder også to utenlandsturer, der reise og opphold riktignok ikke er inkludert i studieavgiften, men Handelshøgskolen må betale for forelesningene i utlandet.
Les også: Her er det mest og minst fornøyde studentene i Norge
– Får disse studentene et bedre tilbud enn de som tar en vanlig masterutdanning ved NHH?
– Det er helt forskjellige tilbud, det går nesten ikke an å sammenligne. Disse har minimum tre års arbeidserfaring, gjennomsnittsalderen er 37-38 år, og de har full jobb og familie ved siden av, sier programdirektøren.
–Setter gratisprinsippet under press
Leder Marianne Andenæs i Norsk studentorganisasjon liker ikke utviklingen.
– Som hovedregel skal høyere utdanning være gratis, dette kan sette gratisprinsippet under press. Nå som Norge har behov for å omstille seg og gi folk faglig påfyll, skal du kunne ta videreutdanning uavhengig av om du har lommebok til det eller har en arbeidsgiver som betaler for deg, sier hun.
Historieprofessor Knut Kjeldstadli, som har skrevet boken Akademisk kapitalisme, er også kritisk.
– Hvis det i realiteten er en parallell vei til å ta grader man kunne tatt i det ordinære systemet, virker dette høyst urimelig, særlig til disse summene som nevnes, sier han.
Professor Knut Kjeldstadli ved UiO.
Han er bekymret for at utdanning skal bli en vare.
– Dette kan være en slags trojansk hest for å begynne å ta betaling for andre typer utdanning. For eksempel i kombinasjon med at Norge åpner for å kreve betaling av utenlandske studenter, sier han.
I 2013 foreslo regjeringen å innføre skolepenger for utenlandske studenter, men Stortinget sørget for at det ikke ble noe av.
– Vi ser et mønster der betaling for utdanning er på vei inn. I neste omgang kan det være at pressede institusjoner søker å løse sine finansielle problemer ved å selge kunnskap og gjøre utdanning til en vare, sier Kjeldstadli.
Omsatte for 65 millioner
Forskerforum har spurt NTNU og universitetene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) om hvor mye penger de tjener på å ta betalt for studier. Ingen av dem har oversikt over dette, men Universitetet i Bergen opplyser at de i 2016 tilsammen fikk inn ti millioner kroner. NTNU hadde en omsetning på rundt 65 millioner kroner. Det er mer enn en tredobling siden 2006, da var omsetningen på rundt 18,5 millioner.
Les også: – Å forberede en forelesning kan ta dag og natt
Seksjonssjef Ragna Ann Berge for etter- og videreutdanning ved NTNU skriver i en e-post:
– Generelt er ikke videreutdanning et stort overskuddsprosjekt, men noen fagmiljøer går nok for det meste i pluss, mens andre dekker utgiftene eller går kanskje litt i pluss og av og til minus.
NTNU vil konkurrere med BI
– Dette er studietilbud der vi ikke har fått studieplasser fra Kunnskapsdepartementet. Det er opplegg som er ment som videreutdanning og som vi finansierer ved å ta betalt fra deltakerne, forklarer prorektor for utdanning ved NTNU Berit Kjeldstad.
– Hvorfor tilbyr dere dette?
– Fordi det er et marked for det. Akkurat som Handelshøgskolen BI finansierer alle sine studier med egenbetaling, er det et marked for videretudanning, spesielt innenfor områder som ledelse. Å gi videreutdanning er en del av samfunnsoppdraget. Hvem andre skal gi videreutdanning hvis ikke universitetene skal gjøre det?
– Det kan se litt pussig ut når én masterutdanning hos dere er gratis, mens masterutdanningen i ledelse koster 186 000 kroner.
– Det kan jeg forstå, men det er ikke like utdanningstilbud.
Spesielt Handelshøgskolen BI har satset mye på å tilby videreutdanning til næringslivet.
– Er dette en måte å ta opp konkurransen med BI?
– Ja, på en måte kan du si det. Dette er innenfor et fagområde der BI også har tilbud. Jeg mener vi har gode fagmiljøer som kan levere et like godt produkt, sier Kjeldstad.
Les også: Frank Aarebrot: – Vi vil ikke ha blårussen inn på universitetet
Må ha arbeidserfaring
Ett av unntakene fra gratisprinsippet er at det er lov å ta betalt for såkalte erfaringsbaserte mastergradsstudier.
Forskjellen disse og vanlige masterstudier er først og fremst opptakskravene.
For å komme inn, må du ha minst to års relevant yrkespraksis. Og du slipper kravene til fordypning som gjelder ved opptak til vanlige masterstudier.
MBA-studiet til 380 000 kroner ved NHH og NTNU-masterstudiet til 186 000 kroner, er begge erfaringsbaserte masterstudier.
Det er for eksempel også «demokratibygging» ved UiB. «Studiet skal gi innsikt i hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til politisk utvikling, demokrati og menneskerettigheter i ulike stater», står det i beskrivelsen på UiBs nettsider.
Men mens for eksempel masterstudiet i sammenlignende politikk ved UiB er gratis, koster en mastergrad i demokratibygging ved samme institusjon 89 000 kroner.
– Jeg tror skillet kan bli en utfordring. Den som søker skjønner ikke nødvendigvis hvorfor det ene programmet koster penger, mens det andre ikke gjør det, sier studentleder Marianne Andenæs, som uttaler seg på generelt grunnlag.
Hun frykter at betalingsstudier skal forsterke sosiale skillelinjer.
Leder for Norsk studentorganisasjon Marianne Andenæs.
– En studieavgift kan begrense hvem som har mulighet til å studere. Vi vet allerede at de som tar opp høyest lån fra Lånekassen, kommer fra familier med høy inntekt. Selv i vanlige studieløp påvirker sosial bakgrunn hvor mye du tar opp i lån. Dette vil slå ut enda mer her, sier hun.
Som hovedregel kan ikke statlige universiteter og høyskoler ta egenbetaling for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning (universitets- og høgskoleloven § 7-1.).
Men det er noen unntak. Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller:
a) for kurs.
b) for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning.
c) for erfaringsbaserte mastergradsstudier.
d) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert. (forskrift om egenbetaling § 3-2)
Les også:
