- Universitetene må prioritere

Av Forskerforum

Publisert 13. januar 2012

Det er ingen grunn til å gjøre forskjell på humaniora og andre fag, mener statsråd Tora Aasland.

--universitetene-m--prioritere


Ved Universitetet i Oslo vil antall vitenskapelig ansatte i
nordisk språk i 2013 utgjøre 2,5 årsverk, mot 9 i 2002. (Foto UiO)

Fakta

 

  • Latvia har kuttet 48 prosent av budsjettet for høyere utdanning i 2009 og 28 prosent i 2010.
  • Italia planlegger å kutte 14 prosent fra 2011 til 2013.
  • Hellas opplever massiv vekst i studenttallet, samtidig som regjeringen har kuttet bevilgningene med opp til 35 prosent i 2010 og 2011.
  • I England er undervisningsbudsjettene kuttet drastisk og inntektene fra staten skal fra 2012 i stor grad erstattes med studieavgifter.
  • Scotland kutter undervisningsbudsjettene med 11 prosent.
  • Irland kuttet 9, 4 prosent i 2010 og 7 prosent i 2011.
  • Island kuttet 5 prosent i 2010 og 6-7 prosent i 2011.
  • Kutt på mellom fem og ti prosent er gjort i Nederland, Romania, Litauen, Estland, Spania.
  • Flere land har opplevd mindre kutt, mens de nordiske landene, Polen og Sveits er mer eller mindre upåvirket.

Kilde: EUA

 

– Det er forståelig at lærestedene legger ned fag når det ikke er nok studenter. Jeg kan ikke se at systemet med uttelling for gjennomførte studiepoeng virker annerledes innenfor humaniora enn ellers. Jeg innser at realfagene kanskje har litt flere kanaler for å innhente publikasjonspoeng for sin forskning, men rammevilkårene er her gode også for humaniora og akkurat dette utgjør uansett en forsvinnende liten del av finansieringen, sier Tora Aasland til Morgenbladet. Hun mener at det er universtitene selv som må prioritere mellom aktiviteter og fagområder.

– Vi forventer at universitetene også legger vekt på å ivareta dannelsesperspektivet – det er jo på mange måter det som utgjør selve fundamentet vitenskapene bygger på, sier Aasland.

Kuttes og krymper

Bakgrunnen er forrige ukes oppslag i Morgenbladet om den skrantende situasjonen ved de humanistiske fakultetene ved norske universiteter. Flere fag og emner kuttes, og antall vitenskapelige årsverk innenfor spesielt språkfag krymper drastisk.

Dekan Katrine Skretting ved NTNU mener det er et problem at dagens finansieringssystem ikke tar høyde for at studentenes preferanser kan skifte raskt.

– For eksempel er det ikke lenge siden det ble snakket om rekrutteringskrise for byggfag her på NTNU, men nå har de mange gode søkere. Dagens system er så sensitivt for varierende søkertall at langsiktig fagutvikling blir utfordrende, mener Skretting, som derfor reagerer på politikere og makthavere som klager når fagtilbudet reduseres.

Fra 9 til 2,5 årsverk

Fra sommeren 2013 vil det være 2,5 årsverk til forskning og undervisning i emnet nordisk språk ved fakultetet. Det påpeker en gruppe vitenskapelig ansatte ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo i et leserinnlegg på Morgenbladets nettsider.

«
Til sammenlikning var det 9 i 2002. Det vil være 1,5 vitenskapelig tilsatte med forskningskompetanse innen dialektologi og sosiolingvistikk, 1 tilsatt med forskningskompetanse innen grammatikk og eldre språkhistorie. Ettersom tilsatte ved UiO normalt har forskningsfri hvert sjuende semester, betyr dette at minst hvert sjuende semester vil studenter ved den institusjonen som i høst markedsførte seg som et «ledende europeisk universitet», få undervisning av lærere som kan være riktig gode, men egentlig ikke forsker i faget selv», skriver Hans-Olav Enger, Unn Røyneland, Svein Lie og Arne Torp. De to sistnevnte går for øvrig av med pensjon nå i 2012.