Kritikk | Bokanmeldelse

USAs identitetskrise

En god innføring i det amerikanske politiske systemet, men boken mangler dybde i samtidsanalysen.

For deg som trenger en samlet fremstilling av USAs politiske system – også sett i et historisk perspektiv – er Det amerikanske paradokset et godt, norskspråklig alternativ. Hilde Eliassen Restad, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Oslo Nye Høyskole, gir oss en fint strukturert innføring i historiske og nyere forhold.

For dem som følger den politiske og samfunnsmessige utviklingen i USA, er det kanskje spesielt første del som er oppklarende. Boken gir en lettfattelig innføring i amerikansk historie og tar utgangspunkt i hvordan paradoksene tittelen viser til, er skrevet inn i USAs fødsel: på samme tid frihetssøkende men slavebindende, liberal men etnisk rensende. Så følger gode utlegninger av den føderal-politiske strukturen, det skiftende forholdet mellom de to store partiene og utviklingen av både presidentembetet og høyesteretts voksende politiske makt. Innføringen i valgsystemet over there er dessuten oppklarende for dem av oss som sliter med å følge alle stikkordene som preger den amerikanske politiske diskursen i dag – for eksempel omhvordan «den amerikanske eksepsjonalismen» er innskrevet i amerikanerens selvbilde: USA som et historisk unikt prosjekt. Eliassen Restad gir oss en god oversikt over USAs historisk-juridiske grunnlag og i tillegg landets mentale landskap.

Bokens siste del prøver å ta pulsen på utviklingstrekk i samtidens amerikanske politikk. Den lykkes med å gi overblikk over viktige hendelser de siste to tiårene og har et spesielt fokus på den politiske polariseringen – og medienes rolle i den pågående intensivering av kulturkrigen – som vi alle har vært og er vitne til. Dessverre syns jeg at denne delen ikke bringer særlig mye dybde til stoffet. Har man fulgt sånn passe nøye med på amerikansk politikk (noe som synes nesten uunngåelig i det norske presselandskapets forelskelse i en konfliktfull politiske arena), er det ikke så mye nytt som bringes til torgs. Men det er kanskje heller ikke formålet, og jeg skal derfor være forsiktig med å ønske meg en annen bok en den jeg har i hendene. Som en røff gaid til USAs politiske historie, systemer og nåværende landskap er boken absolutt leseverdig.

Oppklarende for de av oss som sliter med å følge alle stikkordene som preger den amerikanske politiske diskursen.

Eliassen Restads bok munner ut i betraktninger om en spesifikk amerikansk identitetskrise og påpeker noe som synes påtrengende viktig: at polariseringen er asymmetrisk. Høyresiden har, med Trump som gallionsfigur, beveget seg betraktelig mer mot høyre enn det venstresiden har beveget seg mot venstre. Dette er den største skavanken vi er vitne til i den politiske og kulturelle utviklingen, ikke bare i USA. Det synes for meg ganske klart at utviklingstrekket også gjelder mer hjemlige forhold, og at Eliassen Reistads analyse er universell: «Om politikere og velgere er blitt mer politisk ekstreme eller bare mer ideologisk konsekvente, er resultatet uansett en mer […] polarisert virkelighet.» Dette kan tjene som en påminnelse om at alle politiske systemer sliter med å finne den rette balansen mellom liberale idéer og illiberale motkrefter – og at historien skrives i sanntid. Med vår hjelp.

Les også:

Matlary med enøyd kritikk av identitetspolitikk

Av Kjetil Vikene