Utenlandsstudentene strømmer til
LUKK

Utenlandsstudentene strømmer til

Av Forskerforum

Publisert 30. januar 2012 kl. 09:27

- Vi antar at en del av forklaringen er at våre naboland har innført betaling, sier Senter for internasjonalisering i utdanning.

Fakta
<

 

I 2006 innførte Danmark betaling for studenter fra land utenfor EU/EØS, og i 2010 fulgte Sverige etter. Nå tyder mye på at studentene søker seg til Norge i stedet, for utdanning fortsatt er gratis for alle studenter uansett hvor de kommer fra.

Tall fra databasen for statistikk om høyere utdanning viser at antallet utenlandske søkere i Norge har økt fra 16 000 til 25 000 fra 2009 til 2011 – en økning på 52 prosent. I fjor ble nær 9000 studenter tatt opp – også det en økning på over 50 prosent fra 2009, skriver Aftenposten.

Rekrutterer aktivt

Økningen omfatter både europeiske studenter og studenter fra land utenfra Europa. Eurokrisen har ført til at flere EU-land har kuttet i studiefinansiering og økt studieavgiftene.

Tall fra UDI viser at antall nye tillatelser til studenter fra land utenfor EU/EØS har økt jevnt fra 2005 til 2010, men har gått noe tilbake i 2011.

– Ingen har undersøkt årsaken til økningen. Men vi kan anta at en del av forklaringen er at våre naboland har innført betaling, sier direktør Alf Rasmussen ved Senter for internasjonalisering av utdanning til Aftenposten.

Han legger til at norske myndigheter driver aktiv rekruttering ved å profilere Norge i utlandet, fordi det er et politisk mål å øke antallet studenter som reiser ut og inn.

Krf krever innkreving

Utlendingene søker seg særlig til Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim. I Oslo er andelen utenlandske studenter nå 13,9 prosent, og det er størst økning i søkere fra Kina og Sør-Korea. Ved NTNU er det særlig antall søkere fra Iran som har økt kraftig, skriver Universitetsavisa. Her er utlendingene i flertall på flere av masterprogrammene.

– Utgangspunktet for dagens politikk er at man er ute etter gode studenter uansett. Ved noen institusjoner kan det gå på bekostning av norske søkere, andre steder trenger de flere studenter, sier Rasmussen.

Flere mener at Norge må følge etter naboene og ta betalt. KrF har tatt til orde for det, og fått støtte av Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom. I sitt alternative budsjett har KrF tidligere grovt anslått at Norge kan spare over 350 millioner på dette.

– Jeg tror betaling etter hvert vil presse seg frem. Vi kan ikke betale for å utdanne hele verdens ungdom, sier partiets nestleder i utdanningskomiteen, Dagrun Eriksen.

Aasland: – Kunnskap er gratis

Hun ønsker å utvide stipend- og kvoteordninger i stedet, slik at studenter fra fattige land fortsatt kan studere i Norge.

– Det er utrolig viktig å få inn utenlandske studenter. Men jeg vet ikke om vi får inn de klokeste hodene når de velger oss fordi vi er gratis. I utlandet henger kvalitet og skolepenger ofte sammen, sier Eriksen.

Høyres stortingsrepresentant Svein Harberg ønsker ikke betaling, men mener tallene peker på en utfordring:

– Hvis Norge blir en gratisøy i Europa, har vi en utfordring. Derfor etterlyser vi en strategi fra statsråden. Hvis antallet utenlandske studenter for eksempel passerer halvparten av totalen, begynner det å bli i meste laget. Vi ser på noen av utdanningene at andelen begynner å bli stor.

Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland (SV) slår fast at det ikke er aktuelt for denne Regjeringen å innføre studieavgift.

– Det er en viktig verdi i seg selv, at utdanning og kunnskap er gratis. Foreløpig er ikke tallene så høye at dette er en trussel som krever en egen strategi. Men jeg vil arbeide for å gjøre det lettere for skolene å håndtere mange søkere. Det er til syvende og sist opp til studentene å velge hvor de vil studere. De kinesiske studentene og andre er hjertelig velkomne, og forhåpentlig vil de oppdage at det også er god kvalitet ved våre læresteder, sier Aasland til Aftenposten.