I tillegg foreslår man endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven for å oppklare mulige misforståelser og overlapp.
– Disse endringene har vært etterspurt av mange forskningsmiljøer. Endringene vi nå foreslår, vil bidra til at vi kan integrere klinisk forskning i pasientbehandlingen ved at regelverket slår fast at klinisk behandlingsforskning er en del av helsehjelpen. Det vil bli enklere å gjennomføre livsviktig forskning i Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.
Helseforskningsloven ble innført i 2009, under Vestres partifelle Bjarne Håkon Hanssen. Mye har skjedd på området siden den gangen.
Blant annet foreslår regjeringen at det skal bli enklere å forske på helseopplysninger fra helseregistre, og gjennomføres studier uten samtykkebehov dersom det gir liten risiko eller ulempe for de berørte. De foreslår også tydeliggjøring av samtykkeregler overfor folk som ikke er samtykkekompetente.
Ansvaret for det juridiske ved forskningsprosjektene skal også flyttes fra forskningsetiske komiteer til selve forskningsinstitusjonen, mens komiteene skal fokusere på rene etiske vurderinger.
Endringene ble kjent under et besøk på Oslo Myelomatosesenter fredag. Der møtte han blant annet en svært fornøyd generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen, som kaller det en gledens dag.
– Endringene kan bety at flere pasienter kommer med i kliniske studier fordi Norge kanskje blir mer attraktivt for kliniske studier. Det kan også bety at vi får flere svar på kreftområdet fordi vi kan bruke helsedata til å finne flere svar om kreft og kreftbehandling, sier hun.
