– Vi var redde for nedlatende kommentarer fra læreren

Av Jørgen Svarstad
Publisert 25. april 2017 kl. 17:38

«I mitt første studieår hadde jeg en lærer som sa nedlatende kommentarer til studenter i klassen min. «Du kommer til å stryke på eksamen om du ikke klarer å gjøre det bedre.» «Dere som fremtidige lærere er ikke gode nok i faget til å undervise mine barn» . Hele læringsmiljøet i seminarene var preget av en utrygghet fordi vi var redde for nedlatende kommentarer fra læreren.»

Det sier en student i et intervju i en ny undersøkelse gjennomført av professor 
Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.

Mens det har vært store nasjonale kampanjer, manifester og tiltak i milliardklassen mot mobbing i skolen, blir mobbing i høyere utdanning knapt nevnt noe sted. Men en ny undersøkelse tyder på at studenter er mer utsatt for mobbing enn skoleelever.

I undersøkelsen fra Universitetet i Agder svarte over 3000 studenter ved tre universiteter og to høyskoler på et spørreskjema. Ni prosent oppga at de har blitt mobbet. Og mange av disse sa at det var foreleseren eller veilederen som var mobberen. Les også: Undersøkelse: Dette synes norske forelesere om studentene sine.  – Mange åpner aldri læreboka. – Utrolig alvorlig  29 prosent av de som hadde opplevd mobbing, sa at en foreleser hadde mobbet dem under forelesning. 23 prosent hadde opplevd mobbing fra fagansvarlig eller foreleser i forbindelse med veiledning. Flere svaralternativer var mulig i undersøkelsen. – Disse tallene er helt forferdelige. Man må ta øyeblikkelige grep, sier Amund Thomassen, Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO). – Det er utrolig alvorlig. Det bør få betydning for praksis og arbeid med holdningsendring for ansatte. Vi må ha en diskusjon om fagansvarlige og foreleseres møte med studentene. Hvordan de snakker til dem, oppfører seg og leder seminarer, sier professor Ingrid  Lund. Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge.  – Mangler pedagogisk kunnskap Som følge av undersøkelsen, vil nå  rektor Frank Reichert ved Universitetet i Agder be statsråd Torbjørn Røe Isaksen om å vurdere nasjonale tiltak for å redusere mobbing i høyere utdanning. Amund Thomassen i NSO krever at institusjonene tar tak i problemet og at politikerne ser på lovverket. – Undervisningssituasjoner må være et trygt sted, sier han. – Hvorfor tror du dette skjer? – Det er mye mangel på pedagogisk kunnskap i høyere utdanning. Måten man underviser på må evalueres. Og man må ha mulighet til å si fra, enten til foreleser eller en annen myndighetsperson, hvis man opplever noe krenkende i undervisningen. Derfor ønsker vi «si-fra-systemer» hvor varslinger blir tatt tak i umiddelbart ved institusjonene, sier Thomassen. Les også: – Varsler ikke om maktmisbruk fordi det kan ødelegge karrieren Han understreker at han er fornøyd med at den nye kvalitetsmeldingen om utdanningskvalitet varsler krav om basiskompetanse i pedagogikk og fagfellevurdering av undervisning. Flertallet av de som hadde opplevd mobbing, sa imidlertid at det var medstudenter som hadde mobbet. Slik svarte de: Undersøkelsen definerer mobbing gjentatte negative handlinger over tid og er karakterisert ved et ujevnt maktforhold. Utestengelse er den vanligste formen for mobbing, ifølge undersøkelsen:             Sammenlignet med tall fra grunnskolen, mobbes langt flere under høyere utdanning. Ifølge Elevundersøkelsen fra 2016 blir 6,3 prosent av elevene på norske grunnskoler mobbet. Les også: Akademikere har begynt å snakke om sex. Kanskje er det på tide at vi også begynner å snakke om makt. – Tar for lett på mobbing  – Studenter har ikke det samme lovfestede vernet som for eksempel skoleelever eller arbeidstakere. Skoler og arbeidsplasser har systemer som skal fange opp mobbing og trakassering. I høyere utdanning har man ikke hatt systemer, eller så vage systemer at sakene ikke har blitt fanget opp. Tankegangen har vært at siden man ikke hører om det, så skjer det ikke, sier Thomassen. Professor Ingrid Lund mener akademia tar for lett på mobbing. – Man har absolutt ikke vært opptatt av det. I likhet med i skolen, opplever jeg at mange i akademia bagatelliserer problematikken. Jeg har fått høre at dette er et unødvendig tema å forske på. At dette er voksne folk som må løse dette selv. Les også: Lørdag demonstrerte forskere over hele verden. Se bildene her.  Mener mobbing ikke blir prioritert  Alle universiteter og høyskoler er pålagt å ha såkalte læringsmiljøutvalg. Men etter å ha gjennomgått referater fra flere utvalg, synes Lund det er påfallende hvor lite vektlagt det psykososiale miljøet er. –Det er ikke den type arbeidsmiljø man prioriterer, man prioriterer heller det fysiske, organisatoriske og digitale, sier hun. – Hvorfor ignorerer man det? – Det er et ubehagelig tema som krever noe av oss. Det er lett å gå forbi. Mange ansatte vil si at dette ikke er min jobb, for min jobb er fag. Men det bør ikke være en konkurranse mellom fag og psykososialt miljø. Man nedprioriterer ikke læring selv om man oppgraderer fokuset på psykososialt miljø, sier Lund. Tvert imot: Kapasiteten til å lære øker når man trives og kjenner tilhørighet. Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om forskning og utdanning? Følg Forskerforum på Facebook.  Om tallene:  *Fra undersøkelsen Mobbing i høyere utdanning; Fleip eller fakta ? *Forskningsleder: Professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter, Universitetet i Agder. *Tre universiteter og to høgskoler deltok, med totalt 3254 studenter. *Det ble brukt spørreskjema, individuelle intervjuer av ti studenter og tre fokusgruppeintervjuer på tre institusjoner (fem informanter i hver gruppe). Les også: 

Disse studiene er mest populære i år