Publisert 12. september 2017 kl. 11:00
Det ble et fortsatt borgerlig flertall. Erna Solberg fortsetter som statsminister i en Høyre-Frp-regjering. Men mye er uklart. Solberg skal nå i samtaler med KrF og Venstre, som ikke vil være støttepartier. Trolig blir det noen omrokkeringer i regjeringen. Kommer Torbjørn Røe Isaksen (H) til å fortsette som kunnskapsminister?
Skole får mye oppmerksomhet
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad tar til orde for å dele opp ansvaret Isaksen har i dag. Han vil ha en egen forsknings- og høyere utdanningsminister.
Jeg forventer at man jobber videre med karrièreveier og rekruttering til forskning.
– I opinionen og i det politiske livet er interessen for skole mye større, skole kommer mye lettere på den politiske dagsorden. En egen minister for høyere utdanning og forskning kan få opp forståelsen for dette og få til en bedre koordinering av norsk forskningspolitikk, sier Aaslestad.
Les også: Slik stemmer norske forskere
I 2007 til 2012 hadde Norge en egen forskningsminister med Tora Aasland (SV) i Jens Stoltenbergs andre regjering. Kunnskapsministeren har nå ansvaret for barnehage, skole, høyere utdanning og forskning.
Tora Aasland (SV) var forskningsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering.
– En forskningsminister kan bidra til å bryte ned sektorprinsippet. Hvis hvert departement bare har ansvar for sin sektor, klarer en ikke å være overskridende i tilnærmingen til forskningspolitikken, sier Aaslestad.
– Hvilke forventninger har Forskerforbundet til en ny regjering?
– Innenfor forskning og høyere utdanning er langsiktighet et poeng. Man vil jo tro at de i noen grad fortsetter der nåværende regjering slapp. Ett punkt Torbjørn Røe Isaksen kom med ganske tidlig i perioden, var karrièreveier for vitenskapelig ansatte. Det skulle det arbeides spesielt med, men det har ikke skjedd. Jeg forventer at man jobber videre med karrièreveier og rekruttering til forskning.
Forventer at flere får fast jobb
Han viser også til at flere undersøkelser har tydet på at unge synes det fremstår som mindre attraktivt å bli forsker enn tidligere.
– Da må vi selvfølgelig få ned midlertidigheten. At man for eksempel ansetter folk i postdoktorstillinger som egentlig skulle vært ansatt i faste stillinger.
Les også: Færre vil bli forskere
Før sommeren vedtok Stortinget en ny lov om statens ansatte. En av målsetningene er å få ned den høye andelene midlertidige ansatte i staten.
– Den må følges tett opp, og Stortinget har bestilt en evaluering etter to år. Jeg er spent på hva regjeringen gjør for å følge opp dette, sier han.
– Innovasjon i offentlig sektor er også et viktig punkt i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som ikke har sett så mye resultater fra så langt. Det tror jeg kan intensiveres, sier Aaslestad.
Forskerforbundet: Rimelig fornøyd
I langtidsplanen, som regjeringen la frem høsten 2014, står det at regjeringen prioriterer «fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester».
– Dagens regjeringspartier vil konkurranseutsette mer av forskningsmidlene. Hva mener dere om det?
– Vi sier i de fleste sammenhenger at det trengs en økt grunnbevilgning til universitets- og høyskolesektoren. Vi er ikke imot konkurransearenaer, men det er viktig at det balanseres. Mer konkurranse kan blant annet føre til flere midlertidige stillinger. Det vil ikke nødvendigvis være kvalitetsfremmende. Det er en rekke konkurransearenaer som våre medlemmer deltar på. Men vi ønsker ikke at man skal gå ned på grunnbevilgningene.
– Hva synes om regjeringens innsats på forskning og høyere utdanning?
– Vi har hatt en forskningsminister som setter forskning på dagsorden. Viktigheten av at alle departementene tar sitt forskningsansvar, har vi hatt debatter om innimellom. Og kunnskapsministeren har innrømmet at det er enkelte «unnasluntrere». Han har jobbet for å få opp forståelsen i regjeringen for forskning. Det synes jeg er bra, og jeg håper den nye regjeringen vil fortsette det arbeidet. Og jeg synes det er bra at undervisning i høyere utdanning skal bli meritterende, sier han.
I stortingsmeldingen om kvalitet om høyere utdanning krever regjeringen at alle universiteter og høyskoler må ha et system for å belønne gode undervisere.
Han fortsetter:
– På det retoriske nivået hører man jo forskning oftere omtalt enn i tidligere regjeringer.
– Hvor fornøyd er du alt i alt?
– Jeg er rimelig fornøyd.
Les også:
