Vil ha flere stipendiater ut fra universitetene

Av Julia Loge

Publisert 4. juni 2018

Akademiet for yngre forskere mener flere doktorgradsstudenter burde ut i næringslivet og det offentlige, før de føler seg låst til en smal forskerkarriere.

– Det bør kanskje lages en plan for dimensjonering av stipendiatstillinger, sa NIFU-leder Sveinung Skule da han åpnet NIFUs årskonferanse fredag.

Flere av stipendiatstillingene burde være lagt til næringslivet og offentlig sektor, mens universiteter og høyskoler burde hatt færre stipendiater, skrev han nylig i bladet Forskningspolitikk, fordi det er dit flertallet av stipendiatene skal etter endt utdannelse.

Ifølge tall fra NIFU jobber 46 prosent av de 18.047 forskerne i Norge med doktorgrad, utenfor universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. De siste årene har det vært en tredobling i antallet doktorgradsstudenter, uten at tallet på vitenskapelige stillinger har økt tilsvarende. Det betyr at av dem som fullfører graden nå, er det 65 prosent som ikke kommer til å fortsette til en postdoktor eller annen stilling ved et universitet, høyskole eller forskningsinstitutt.

For mange av dem er det en kilde til bekymring.

– Én av tre stipendiater føler seg ikke kompetent til å søke en jobb utenfor akademia. Det er paradoksalt, sier Magne Aronsen, leder i Akademiet for yngre forskere.

De har spurt stipendiater, postdoktorer og andre unge forskere om deres karriereveier. To av tre føler seg rustet til å søke stillinger utenfor forskning, men i den siste tredelen er det mange som lurer på om de er for spisskompetent og har for lite breddekunnskap, ifølge en fersk rapport.

Støtter Skule

Derfor vekker Skules forslag begeistring hos de unge forskerne.

– Det er utrolig viktig at man forsker ute i samfunnet, sier Aronsen til Forskerforum.

Han viser til helseforskningen, som han selv kjenner best, og hvor viktig det er at forskningen skjer i helseforetakene.

– Det er der man får til forskning med relevans. Det er et gode for samfunnet at man gjennomfører store deler av utdanningen utenfor et universitet, sier Aronsen.

– Det burde gjøres mer av det, skyter nestleder Guro Lind inn.

Hun mener flere doktorgrader utenfor universitetene er et viktig verktøy for mobilitet og for at doktorgradsstudentene skal få kunnskaper som trengs i næringslivet eller offentlig sektor.

– Vi vet jo at universitetene ikke er så gode på det. Så dette er jeg kjempepositiv til.

Ute for godt?

Aronsen og Lind mener også at en doktorgrad utenfor universitetene ikke er til hinder for å fortsette karrieren der. De mener snarere at de begge er eksempler på at det er fult mulig.

– Problemet er jo å komme seg ut i andre næringer, ikke å komme seg inn igjen. Samspill mellom akademisk sektor og næringslivet er ikke til hinder for en videre akademisk karriere, sier hun.

Mari Sundli Tveit, som er rektor på NMBU og leder for Universitets- og høyskolerådet, mener at det ikke er like enkelt å komme inn igjen for dem som har begynt på universitetene og så søkt seg ut.

– Går du ut, så er du ute, sa hun til NIFUs konferanse.

De jobber i andre sektorer etter endt doktorgrad kan få vanskeligheter med å komme tilbake fordi de mister muligheten til å publisere forskning og undervise. Samtidig la Tveit vekt på at erfaringene fra næringslivet er kjempeviktige.

Sveinung Skule (t.v), Iselin Nybø og Mari Sundli Tveit (t.h) diskuterte samspillet mellom akademia og næringslivet. Foto Julia Loge

– Det er en god idé å tenke seg forskningstermin i næringslivet, fastslo Tveit.

De unge forskerne mener også at Dora-erklæringen er viktig. Universiteter som tilslutter seg den forplikter seg til å vurdere innholdet og resultatene av forskningen til den enkelte søker, ikke bare antall publiseringspoeng. De siste som sluttet seg til Dora, er Forskningsrådet.

– Dora gjør overgangene enklere. Så vi er ikke så bekymret for migreringen inn, mener Aronsen

Rapport skal på høring

– Jeg skal ta med meg innspillet som vi har fått fra Skule, sier statsråd Iselin Nybø.

Men først skal forslaget fra Underdal-utvalget ut til høring, om meget kort tid, ifølge Kunnskapsdepartementet. Arild Underdal har ledet et utvalg som har utredet karriereveier i akademia.

– Dette er en vei som vi må gå sammen, og jeg vet at dere kommer til å gå grundig til verks når dere skal gi tilbakemeldinger, sa ministeren til NIFUs årskonferanse, der mange av dem som nå skal skrive høringsuttalelser, satt i salen og panelene.

I forslaget fra dem er karrierene delt inn i tre mulige veier. Det er en professorstige som går fra postdoktorstilling til fakultetsprofessor, en forskningstøttestige som skal gi mulighet for karriereutvikling også for de teknisk ansatte og andre støttestillinger, og den siste, som Underdal innrømmer at var den vanskeligste å få på plass, en forsker-lektorstige.

– Det var denne vi arbeidet mest med og vi venter motstand, sa han til konferansen.

– Hvis man er veldig glad i å jobbe mer enn vanlig, kan man gå inn i professorstigen, sa Aronsen og ble møtt med velvillig humring fra salen.

Ønsker studie

Aronsen og Lind vil gjerne utfordre Universitets og høyskolerådet til å gjøre en studie på hvor doktorgradskandidatene ender etter endt utdannelse, og hvilke ferdigheter de trenger for å komme dit.

– UHR burde sette opp en standard for karriereveiledning. «Alle» er nemlig enig om at det hadde vært nyttig, men når det kommer til å legge en plan, da er det plutselig mye ansvarsfraskrivelse, sier Lind.

  • Les mer: