15 måter å lese evangeliet på
LUKK

15 måter å lese evangeliet på

Av Aasne Jordheim

Publisert 8. februar 2017 kl. 16:44

De leser Lukasevangeliet fra hvert sitt faglige nivå: Til sammen blir det fint.

 

Fakta
<

Tekstens tre verdener: den bak, den foran og den i teksten. Den som dreier seg om det historiske, om det virkningshistoriske og om de litterære virkemidlene. Selv om noen tekster, slik som Bibelen, anses som hellige, gjelder disse tre verdenene også for dem.
omslag Lukas

Ja, ikke minst gjelder de for dem, for hvilken annen tekst enn Bibelen har vært gjenstand for så inngående, århundrelang tolkningsaktivitet? Denne aktiviteten lever i beste velgående, og boka Lukas. Undring og utfordring, som er redigert av professor i teologi Marianne Bjelland Kartzow, er et bevis på det. Med utgangspunkt i et kurs på UiO har hun sammen med drevne og mindre drevne (studenter, prester, professorer) i teologifaget deltatt i en samtale om tekstene i Lukasevangeliet, og så har deltakerne skrevet en tekst hver, ut fra et valgt skriftsted. Lukas har mange av gullkornene, hevder flere av forfatterne, tekster som de fleste av oss kjenner. Vi får 15 ulike bidrag, ikke spesielt lange, det første om budskapet til Maria, det siste om den oppstandne Jesus. Perspektivene er ulike, men alle forsøker å åpne sin tekst i en eller flere retninger. Hvor godt eller utfordrende gjør de så det?

Å lese på tvers

Teksten har tre verdener. I tillegg finnes uunngåelig også fortolkerens verden, den som ligger foran og gjør at det er avstand mellom fortolker og tekst. Moxnes viser i sitt bidrag at stor kunst (her Caravaggio) er blitt lagd som følge av en nedbygging av denne avstanden, når kunstneren fortolkende bringer fortellingen inn i sin verden. Slikt krever om ikke annet et mot, for hvis ikke kan det tendere mot å bli selvopptatt eller politisk korrekt eller rett og slett litt grunt, og det ser jeg her i noen av bidragene, fordi fokuset ligger så tungt på vår verden. Det personlige møtet med teksten er absolutt best når det bæres av en faglighet. Da er det i avstanden det interessante ligger, i det som ikke nevnes og som gjerne er litt uforståelig, for hva skal vi tenke om det? Vi kan tenke om det, viser en slik innfallsvinkel, vi kan til og med få frem en ny følsomhet ved teksten på den måten, få øye på det teksten ikke ser, anerkjenne det teksten ikke anerkjenner. Av og til må en tekst leses på tvers, er et poeng som fremheves, mens andre bidragsytere holder seg tettere inntil teksten, ved å vise frem det rommet den befinner seg innenfor, det historiske og også den tekstlige helhet den må ses i forbindelse med. En tolkning kan hvile på en annen tolkning, og teksten kan holdes på en armlengdes avstand slik, eller tolkningen består i en brytning med teksten, når det vanskelige ligger i tekstens manglende problematisering av systemer og forhold vi i dag ikke kan godta. Å lese evangelietekstene er å måtte møte på motstand. Det innebærer, slik tittelen påpeker, en utfordring på mange plan.

Les også: Anmeldelse: Poetisk fysikk som begeistrer

Passe godt 

Sett under ett synes jeg bidragsyterne her gjør det akkurat passe godt. Til sammen viser de ikke bare det komplekset som ligger i å skulle forstå en så gammel tekst som Lukasevangeliet, men de viser også ulike stadier i tilegnelsen av den prosess som det å bedrive tekstfortolkning er. Det er noe å kaste seg uti, og det er noe å være skolert i. Begge deler krever noe, og begge deler innebærer et møte. Det at det er ulikt nivå på tekstene, bidrar faktisk til å skape en fin helhet.