Kompakt om utdanning og jobb
LUKK

Kompakt om utdanning og jobb

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 2. september 2016 kl. 14:14

Grundig, men for faginternt om hvordan uformell kompetanse skaper delt arbeidsliv.

omslag Kvinnejobber, mannsjobber..

Fakta
<
Sosiolog Julia Orupabo har i sitt doktorarbeid dybdeintervjuet 36 personer som har valgt typiske kvinne- eller mannsdominerte utdanninger. De vil bli sykepleiere, bioingeniører eller datateknologer.  De fleste av dem har tatt utdanninger typiske for sitt eget kjønn, men noen av dem har vært i kjønnsmessig mindretall. Boka er basert på dette doktorarbeidet fra 2014. Spørsmålene hun drøfter, er interessante, men boka er nok ikke tenkt for menigmann.

Orupabos hovedanliggende er å undersøke hvordan og hvorfor ulike studenter vurderer sine muligheter på arbeidsmarkedet forskjellig. Hun argumenterer for at disse ulikhetene kan forklares med kulturelle forståelser av kompetanse, og at det å ta utradisjonelle yrkesvalg handler om mer enn kunnskap. Det handler vel så mye om å passe inn i noen tause standarder og å innfri uformelle kompetansekrav.

Boka har en kjent akademisk oppbygging. Hun åpner med å gi bakgrunn for tematikken, peke på problemer knyttet til et kjønnsdelt arbeidsmarked, gi innblikk i tidligere forskning og redegjøre for metodiske valg og utvalgskriterier, før hun tar fatt på analyser og oppsummerende drøfting. Dramaturgien fremstår som noe forutsigbar, men demonstrerer samtidig grundighet og troverdighet.

Sosiologen, som til daglig jobber med integrasjonsspørsmål knyttet til kjønn, etnisitet og klasse ved Institutt for samfunnsforskning, har møtt de fleste respondentene to ganger, første gang mens de var studenter, andre gang etter at de var ferdig utdannet. 21 av dem er kvinner, 15 er menn, og av disse representerer 14 etniske minoriteter. Dette fremstår som et godt valg av metode og utvalg. Hun får autentiske og åpne forklaringer på hvorfor de har valgt som de har gjort, og fortellinger om hvordan det er gått med dem. Sitatene er i seg selv interessante og oppklarende å lese, men de blir særlig meningsfulle når de analyseres av Orupabo.

I analysedelen starter hun med individet. Hvordan forklarer de sine utdanningsvalg? Her får vi blant annet vite at de kvinnelige sykepleierstudentene tar avstand fra den feminine omsorgsrollen tradisjonelt forbundet med sykepleieryrket, men at de snarere velger sykepleien fordi det gir karrieremuligheter. Bioingeniørstudentene med etnisk minoritetsbakgrunn forklarer også sitt utdanningsvalg med større mulighet for å få jobb i et ellers diskriminerende arbeidsmarked. Videre i analysene ser Orupabo disse forklaringene opp mot idealene i yrkene. Hvordan oppfatter studentene den ideelle kompetansen i sine utdanninger, og er den tilgjengelig for alle? I det siste analysekapittelet ser hun på studentenes erfaringer etter at de er kommet ut i arbeidslivet, og viser hvordan realitetene justerer deres drømmer, særlig i lys av kjønn og etnisitet. I det oppsummerende kapittelet setter forfatteren sine funn opp mot annen og tidligere forskning.

Boka byr på funn og perspektiver som tidvis er svært interessante, og for sosiologer og andre samfunnsvitere vil det være mye å hente. Ikke desto mindre skulle jeg ønske at boka var enda bedre tilrettelagt for fagformidling også utenfor den snevre fagkretsen. Setningene er tidvis svært kompliserte, og sentrale funn står i fare for å drukne i kompakt fagspråk. Men anstrengelser til tross, dette er en absolutt leseverdig bok om en aktuell tematikk.

 

Av Ragnhild Fjellro