NTNUs styreleder får mest
LUKK

NTNUs styreleder får mest

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 13. desember 2016 kl. 11:34

Styreledere ved universiteter og høyskoler kan få over 200000 i honorar.

– Styregodtgjørelsene skal bidra til å gjøre det attraktivt å være styremedlem, men skal heller ikke være lønnsledende, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad.

Likevel vil styrelederne ved landets statlige univeristeter og høyskoler kunne kassere inn solide honorarer etter at Kunnskapsdepartementet (KD) nylig fastsatte nye satser. Et styremedlem kan nå få opp til 130000 i året dersom det gjennomføres 7 styremøter som varer over 4 timer. Tilsvarende regnestykke vil gi styrelederne 215000 kroner og NTNUs styreleder 255000 kroner.

Mer til NTNU

Tidligere fastsatte styrene selv sin godtgjørelse, som innebar store variasjoner fra institusjon til institusjon. Etter en lovendring har KD fått ansvaret for å fastsette honorarene. Det har medført like satser for alle, med unntak av NTNU. Der får styrelder Svein Richard Brandtzæg 40000 kroner mer enn andre eksterne styreledere.

– Forskjellen sier selvfølgelig ikke noe om viktigheten av jobben, men vi mener at det er naturlig at Norges klart største og mest komplekse universitet også har et noe høyere styrelederhonorar. Det er et omfattende lederverv, sier Haugstad til Forskerforum.

Etter fusjonen mellom gamle NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund 1. januar 2016 ble NTNU Norges største universitet. Universitetet som er nærmest å sammenlikne med er Universitetet i Oslo, som har en annen styreform. UiO har valgt rektor som også er styrets leder. Dermed har man ikke honorar for styreleder.

Øker flere steder

De nye styrehonorarene ved universitetene og høyskolene er fastsatt noe høyere enn i aksjeselskapene som KD forvalter.

– Det er fordi vurderingen vår er at det også er mer arbeidskrevende å sitte i et universitets- eller høyskolestyre, sier Haugstad.

Samtidig har honoraret økt flere steder.

– Vi mener at noen institusjoner rett og slett har hatt for lavt nivå på styregodtgjørelsen, og i tillegg har vi lagt til grunn at godtgjørelsen ikke bør variere i særlig grad mellom institusjonene. Til sammen har det ført til at styremedlemmer ved de mindre høyskolene har fått den største økningen, sammen med institusjoner som Universitetet i Tromsø, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

Selv om KD legger opp til lik godtgjørelse mellom institusjonene, kan den enkelte institusjon velge å innføre eller videreføre egne særordninger, for eksempel for ulike grupper styremedlemmer som studenter eller stipendiater.