Av Julia Loge
Publisert 6. juni 2018 kl. 14:00
– Det er et stort hull i kompetansen i ikke-IKT-spesifikke studieretninger, sier leder for IKT-Norges kompetanseforum, Sven Strømer Thaulow, som er leder for IKT-Norges kompetanseforum og administrerende direktør i Cisco Norge.
Han mener at lærere, leger, sykepleiere, og for så vidt alle andre, burde lære mer grunnleggende om teknologi underveis i studiene, fordi de kommer til å jobbe med teknologi.
– Vi er bekymret for at ulike studieretninger i for liten grad adresserer hva teknologi faktisk er, sier Thaulow.
Thaulow viser til at før var IT en støttefunksjon, men i dag jobber alle med digitale verktøy. For eksempel skal sykepleierne håndtere avansert teknologisk utstyr. Derfor mener han at alle trenger mer kunnskap om grunnprinsippene for å gjøre en god jobb over tid.
– Det er viktig at man forstår grunnprinsippene, selv om man ikke skal lage teknologi, sier Thaulow til Forskerforum.
Han mener for eksempel at flere trenger å vite hvordan er det internett fungerer og hva det er.
– Det er det mest fundamentale, hvordan nettverk i verden er bygget opp, hva er en IP-adresse, hva er en pakke som transporteres, og hvordan det er koblet mot IT-sikkerhet, utdyper han.
Er ikke dette kunnskap som blir utdatert like raskt som studentene blir uteksaminert?
– Hvis du velger internett som utgangspunkt, så har det ganske lang holdbarhetsdato, for å si det forsiktig, sier han.
Thaulow forteller at da han studerte på NTNU måtte alle ingeniørene ta kurs i programmering, selv de som jobbet med geologi og som ingen den gang forventet at skulle jobbe noe særlig med IKT.
– Nå som digitalisering har blitt så bredt dekkende i alle sektorer, kan man tenke seg tilsvarende løsninger i alle studier.
– Behovet er så klart, men likevel er det ikke en del av utdanningene, konstaterer Anders Malthe-Sørenssen, som jobber med digitalisering i realfagsutdannelsene ved Universitetet i Oslo.
Han understreker at digitale ferdigheter ikke handler om å beherske Word og Excel eller lage en video, men om mulighetene til å bruke digitale verktøy kreativt for å analysere informasjon, som gjør det nødvendig med kunnskap om programmering.
Under presentasjonen av Tilstandsrapport for høyere utdanning i mai, fortalte han at alle studieprogrammene på realfag har vitenskapelig programmering i første semester. Nå jobber flere fakulteter ved Universitetet i Oslo med å lage nye kurs.
– Dette er en fantastisk mulighet for oss til å tenke nytt, hva skal innholdet i utdanningene våre være, sier han.
Ifølge Malthe-Sørenssen begynner statsvitenskap med programmeringskurs for førstesemesterstudentene høsten. Neste høst står studenter ved Det humanistiske fakultetet for tur.
– Vi må utdanne fagpersoner med programmeringskompetanse, ikke flere IT-arbeidere, sa professoren under lanseringen.
Sykepleiestudentene lærer også mye om teknologi underveis, ifølge studieprogramlederen for sykepleie ved Universitetet i Stavanger, Bodil Bø Våga. De møter mye teknologi i løpet av de 50 ukene de er i praksis, og dermed også i de praksisforberedende kursene.
– Før de går i praksis i kommunehelsetjenesten har de spesifikk undervisning i praksisforberedende uke som er knyttet til bruken av helseteknologi i hjemmesykepleien. Studentene får også teoretisk undervisning knyttet til velferdsteknologi og helseteknologi i ett av teoriemnene våre, skriver Våga til Forskerforum.
Flere andre jobber også med å få teknologi inn i utdanningene. OsloMet tilbyr valgfri tech.phil. om teknologi til sine studenter, som et alternativ til ex.phil.
Også ved NHH tilbyr de fag i «big data» og robotisering ifølge rektor ved NHH Øystein Thøgersen.
– Vi må bestå relevans-testen og høre etter hva markedet sier. Det er jo også grunnen til at vi inviterer næringslivet inn i selve kursutformingen, sier Thøgersen til E24.
Fra høsten har BI opprettet et masterprogram som heter «business analytics» som skal gi studentene kunnskap om behandling av store datamengder for å forstå nye digitale forretningsmodeller.
