Ekspertenes råd til mer digital undervisning
LUKK

Ekspertenes råd til mer digital undervisning

Av Julia Loge

Publisert 8. mai 2018 kl. 12:49

Både studenter og politikere ønsker mer pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisningen. Her gir tre fremragende undervisere deg sine tips.

Ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017 sier 42 prosent av studentene at de i liten grad har fått undervisning der digital teknologi er brukt pedagogisk, mens 76 prosent er enige i at det er et viktig hjelpemiddel.

Norske universiteter og høyskoler blant annet er langt fremme når det gjelder digitale administrative løsninger. Men rapporten viser også at sektoren har kommet relativt kort i å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i digital teknologi.

– Det trengs mer enn fine ord i strategier. Her må ledelsen ved landets universiteter og høyskoler kurse sine forelesere i hvordan digitale ressurser kan og bør brukes pedagogisk for best mulig læring. Det er et stort potensiale for læring som er uutnyttet på grunn av at vi ikke tar i bruk ressurser til det beste for studentene, sier leder av Norsk studentorganisasjon Mats Beldo i en pressemelding.

Forskerforum har spurt årets vinnere av Olav Thon Stiftelsens nasjonale pris for fremragende undervisning om deres beste tips.

1. Lag quiz med betenkningstid og samtaletid

Digitale quiz kan få alle studentene med på å svare på spørsmål, i stedet for at bare fem prosent tør å rekke opp hånden. Men professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen (UiB) mener at man kan bruke quizer til enda mer.

– Du kan også gi dem spørsmål og be dem tenke gjennom selv, i for eksempel ett minutt. Og så ett minutt til å diskutere med sidemannen, før de klikker på knappen, foreslår han.

– Hvis alle skal snakke med en gang, vil noen kuppe samtalen, og da går ikke alle gjennom den intellektuelle prosessen med å finne svaret selv.

2. Forelesningene kan de se på alene, bruk tiden sammen på samtaler

– Tidene forandrer seg, men folks søken etter kunnskap er konstant, den tar bare ulike former, sier professor Morten Hjorth-Jensen ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) i en kommentar til diskusjonen om studenters arbeidsinnsats.

Han anbefaler å snu klasserommet for å få i gang en dialog med studentene, såkalte flipped classrooms. Da kan studentene sitte der de helst vil, når de vil, og se opptak av forelesningen, og så kommer de forberedt til timen. Litt flere vil tørre å diskutere og Hjort-Jensen mener det er enklere å veilede studentene ut fra hvor de er i læringsprossessen.

– Det koster litt mer for den enkelte foreleser, men det er verdt det, for du får forhåpentligvis bedre studenter, sier han.

46 prosent av studentene oppgir at de deltar mer aktivt når undervisningen også er digital. Kilde: Studiebarometeret i Tilstandsrapporten 2017

3. Fortell historier

– En forelesning må ikke bli som en værmelding! advarer professor Karl Inne Ugland ved Institutt for biovitenskap, UiO.

Selv om powerpoint er et digitalt verktøy, advarer Ugland mot å skrive inn lange lister med hovedpunkter fra læreboken, og så lese gjennom dem, som i værmeldingen. Han mener forelesningen skal ta opp sentrale tema slik at studentene får lyst til å fordype seg videre.

– Det er mange ting som ikke ser ut til å henge sammen, men som henger sammen likevel, og det liker studentene. De liker å se sammenhenger.

Ugland mener at det er viktig å fortelle historier, både fordi de kan være morsomme og fordi de kan illustrere hvorfor et tema er viktig. For å forklare dette, forteller han en historie til Forskerforum.

– I hjernen din er det en kjertel som heter amygdala. Noen forskere intervjuet en som hadde hatt slag og bare ødelagt amygdala. Han ble satt på en stol med en høyttaler under, så spilte forskerne av en bombelyd, men han satt helt rolig og uten å bli skremt. Etterpå kunne han gjenfortelle at en bombe eksploderte under stolen og beskrive lyden, sier Ugland

– Amygdala er den delen av hjernen som setter farge på begivenhetene. Man er nødt til å fargelegge det man sier, forklarer han.

4. Les deg opp og eksperimenter

– Det er vår jobb å følge med i utviklingen, både for teknologi og den pedagogiske forskningsfronten, som stadig flytter seg, sier professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap, UiB.

– Vi vet jo at de tradisjonelle undervisningsformene gir langt mindre utbytte for studentene. Sosiale medier og teknologi har gjort at de forventer noe annet, og de er vant til noe annet. Og da er det ikke vår jobb å sitte og stritte imot. Vi må finne ut hvordan vi kan utnytte det til å skape bedre læringssituasjoner – da må vi også tenke på hvorfor vi vil lage video eller quiz, understreker han

Rotevatn sier at de fleste vitenskapelige ansatte er veldig flinke til å bruke litteraturen innenfor sitt eget forskningsfelt, men at undervisere er mye treigere på å lese seg opp på undervisningslitteratur.

– Det er ufattelig mye å lære der. Det er en gullgruve av informasjon, sier han. – Man får noe ved å hive inn tiltak, men man får så mye mer hvis man går inn i metodene.

Rotevatn sier at han eksperimenterer for å finne ut hva som passer ham og hans studenter, han introduserer noe nytt hver gang han kjører et kurs, og så justerer han i tråd med tilbakemeldingene fra studentene.

  • Les mer: