Nyheter | Kutt i stipendiater
Publisert 23. februar 2026 kl. 15:10
I første halvår 2025 ble det inngått 620 nye avtaler om doktorgrader ved universiteter og høgskoler. Det er det laveste tallet siden 2012.
Antallet som tar doktorgrad har falt kraftig etter pandemien og i takt med strammere økonomi innen høyere utdanning. Forskerforum har tidligere som første medium skrevet om den sterke nedgangen i antall årsverk og i antall nye avtaler.
I dag kom nye tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), som driftes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
De viser at nedgangen i antall nye kandidater som ble tatt opp på doktorgradsprogrammer fortsatte inn i første halvår 2025. Tallene for 2025 viser en nedgang på 13 prosent fra samme periode året før.
Dette er det tredje året med markert nedgang. Fallet fra første halvår 2022 til første halvår 2025 er på 29 prosent.
Før dette vokste antallet nye stipendiater år for år. Vi må tilbake til 2012 for å finne et lavere tall enn 2025 når det gjelder opptak i første halvår.
Resultatet for andre halvår 2025 blir offentliggjort seinere i år. Foreløpige tall Forskerforum har innhentet fra Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU tyder på nedgang også i andre halvår 2025. UiO og NTNU er de to største universitetene målt etter antall doktorgrader.
Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe tok i statsbudsjettet for 2023 bort øremerkingen av midler til stipendiatstillinger i bevilgningene til universiteter og høgskoler. Kombinert med stram økonomi har dette gjort mange av dem har valgt å lyse færre stipendiatstillinger enn før.
Universitetene hevder også at det har blitt vanskeligere å plassere inn stipendiatstillinger i utlysninger fra Forskningsrådet på grunn av mindre penger til rådighet.
Sigrun Aasland, som siden i fjor har vært forsknings- og høyere utviklingsminister, mener det var riktig å ta bort øremerkingen.
– Det er opp til universitetene og høgskolene å vurdere hva slags doktorgradsstillinger de prioriterer, og som de kan følge opp og mener er relevante, sa Aasland til Forskerforum tidligere i år.
Aasland har flere ganger vist til ekstrabevilgninger under koronapandemien som viktig årsak til nedgangen i stipendiatstillinger. Nivået på nye doktorgrader er imidlertid nå langt under nivået fra før pandemien, og ekstra satsing under pandemien kan derfor kun være en del av forklaringen.
Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe for å se på innretning og dimensjonering av doktorgradsutdanningen. Denne gruppa skal komme med en rapport innen mars neste år.
Karl Henrik Storhaug Reinås, leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge, har advart mot nedgangen i volum i doktorgradsutdanningene.
– Jeg er svært bekymret. Det er stipendiater og postdoktorer som skal bygge forskningssystemet og bringe forskningsfronten videre, sa Reinås til Forskerforum i desember fjor.
Han advarte mot at stipendiatstillinger er det letteste stedet å kutte når universiteter og høgskoler får dårligere økonomi. Også målt antall i årsverk har antall stipendiater falt kraftig siden 2022.
Stipendiatperioden er tidsbegrenset til 3-4 år. Derfor vil nedgangen i antall årsverk fortsette så lenge antallet nye stipendiater ikke opprettholdes.
Nye doktorgradsavtaler rapporteres inn to ganger i året. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse opplyser at avtalene skal rapporteres inn det semesteret de er nye. Statistikken føres på samme måte fra år til år, og tallene for 2025 er derfor sammenlignbare med tidligere år.
