Forskerforum
Hamburgermeny
Forskerforum-logo
Mobilmeny
Forskerforum
Forskerforum-logo

Kritikk | Bokanmeldelse

Et levende byuniversitet

En patriotisk bok som fremhever det dynamiske forholdet mellom Universitetet i Bergen og dets omgivelser.

Gjennom fire forskjellige perspektiver – som museumssamling, bygninger, utsmykking og campuskunst – presenteres Universitetet i Bergen i denne boken som et dynamisk, omskiftelig vesen, midt i byen.
Historien til det som skal bli Universitetet i Bergen – fra grunnleggelsen av Bergens Museum i 1825 til regjeringens vedtak om opprettelsen av universitetet i 1946.
Henrik von Achen, professor i kunsthistorie og fagdirektør ved Universitetsmuseet, tar for seg tilblivelseshistorien til den betydelige kirkekunstsamling av ikoner, malerier og «den mest omfattende samling i Europa av høymiddelalderens malte alterbordsforsider». De praktiske detaljene rundt innsamling, reiser, økonomi, transportutfordringer, faglige og politiske motivasjoner for å «etablere en forståelse for norsk historie og kulturarv» blir en konkretisering av historien til det som skal bli Universitetet i Bergen – fra grunnleggelsen av Bergens Museum i 1825 til regjeringens vedtak om opprettelsen av universitetet i 1946.
Fakta
<
Eva Røyrane, tidligere journalist og i dag seniorkonsulent ved Eiendomsavdelingen, viser hvordan universitetet har «ete seg utover, bygd nytt og bygd om og blitt innlemma i den store byveven av byggekunst frå 1700-talet til i dag». Arkitekturhistorie blir universitetshistorie, og rundfarten i de ulike bygningsmassene, fra villaer og bygårder, til realfagsbygg og høyteknologisenteret, understreker hvor unikt det er at universitetet har fått vokse frem midt i byen (i 1964 stemte kun 16 av 77 bystyrerepresentanter mot videre vekst i sentrum). Siri Meyer, professor i kunsthistorie, tar for seg kunsten som utsmykker universitetet. Også her er historien om kunsten en historie om et universitet i endring. Mens utsmykking først betød innkjøp av ferdige verk, engasjerer man i dag «en kunstner som får et oppdrag knyttet til et gitt sted». I likhet med både samlingen og arkitekturen er altså kunsten stedbunden – og dermed unik. Dette kapitlet er også det som går mest i nærkamp med kunstverkene, og som våger seg på estetiske fortolkninger av kunsten i dialog med universitetet som idé.
Gatekunsten har – i likhet med universitetet selv – mer og mer blitt ønsket velkommen i sentrumsbildet i Bergen.
Bokens siste kapittel, forfattet av Walter Wehus, står både komplementært og i kontrast til det foregående. Også Wehus er opptatt av den stedbundne kunsten, denne gangen i form av gatekunsten på campusområdet, en samling som i likhet med kirkekunstsamlingen «trolig er den største og mest verdifulle samlingen vi finner hos noen enkeltinstitusjon i Norge». Gatekunsten har – i likhet med universitetet selv – mer og mer blitt ønsket velkommen i sentrumsbildet i Bergen. Gatekunsten er et galleri som i sitt vesen er kommenterende mer enn utsmykkende, og historien om hvordan gatekunsten har spredt seg på en organisk måte fra status som fryktet hærverk til å få en naturlig plass både utenpå og inne i universitetets bygningsmasse vitner på samme tid om institusjonaliseringen av gatekunsten som kunstform og om universitetets vilje til å leve i symbiose med sine omgivelser. Gjennomgående er boken svært rik på billedmateriale og illustrasjoner, fra 1300-talls altertavler, til arkitektkonkurransetegninger om universitetsområdet på 1900-tallet, den planmessige utsmykningskunsten og den mer tilfeldige gatekunsten på 2000-tallet; cirka 150 billedoppslag er fordelt på bokens 264 sider, og alle de fire forfatterne lar bildene styre teksten. Det er fint, fordi det er med på å understreke det konkrete ved Universitetet i Bergen, Norges eneste ekte byuniversitet (uavhengig av hva kråketærne «OsloMet» skulle bety).
  • Les mer:
Kunsten er avslørt

Er man velvillig innstilt kan man lett la seg imponere over tekstens sprenglærdhet, er man vrang kan man la seg irritere over tekstens rasende tempo

Noe ved språket er i ferd med å forsvinne

Arbeidsvilkår og nedskjeringar høyrer knapt heime i debatten om akademisk fridom

Skal man tro tidsånden, ligger dette an til å bli årets strandlektyre

For mannlige lesere, som undertegnede, kan boka avkrefte stereotypier

Hva hvis KI er for kunsten som mikrofonen var for operaen?

Spørreskjemaer er en billig måte å samle mye data av lav kvalitet

Tyskland får islamsk fakultet – hva med Norge?

Lukk meny