Forskerforum har tidligere skrevet at regjeringen er bekymret for andelen utenlandske doktorgradsstipendiater ved norske universiteter. Andelen utlendinger blant dem som fullfører doktorgrad i Norge har nemlig økt fra 14 prosent i 2000 til 44 prosent i 2021.
Nå har Statistisk sentralbyrå igjen sett på hva som skjer etter at doktorgraden er i boks.
18 prosent av de som startet på en doktorgrad i perioden 2005–2016, og som har disputert per 2022, var ikke sysselsatt i Norge i 2022. De aller fleste av disse har utvandret fra Norge, skriver SSB i en oppdatering fra Forskerrekrutteringsmonitoren.
Til Forskerforum utdyper seniorrådgiver Frøydis Steine at 55 prosent av de utenlandske statsborgerne i denne gruppen, altså personer som ble tatt opp på et doktorgradsprogram mellom 2005 og 2016 og som hadde disputert i 2022, fortsatt var registrert bosatt i Norge i 2022. Denne andelen er altså uendret fra 2021. Blant dem som ikke hadde fullført, var 36 prosent fortsatt i Norge.
Steine minner om svakheter ved å se på bosetting, som at folk kan ha flyttet fra Norge uten å melde fra eller at de bor i Norge, men jobber i utlandet. Det er en av grunnene til at Forskerrekrutteringsmonitoren heller ser på arbeidssted.
Spesielt innen teknologi og matematikk og naturvitenskap er det en høy andel som trolig er utvandret. Her finner SSB at omtrent hver fjerde av de som fullførte en doktorgrad mellom 2005 og 2022 ikke jobbet i Norge i 2022.
– Det at en høyere andel av doktorene innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap ikke er registrert sysselsatt i Norge, og de fleste blant disse har utvandret, kan sees i sammenheng med at andelen med utenlandsk statsborgerskap også er høyere innenfor disse fagområdene, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling i SSBs nyhetssak.
Til sammenligning var 63 prosent av stipendiatene i naturvitenskap og teknologi fra utlandet ifølge SSBs 2022-tall.
