Ledervalg:

- Administrativ bakgrunn er like godt

Av Andreas Høy Knudsen

Publisert 11. mai 2012

Sterke stemmer i Forskerforbundet vil åpne for en ny leder med administrativ bakgrunn - eller en todelt modell.

--administrativ-bakgrunn-er-like-godt


– Den som skal tale vitenskapens sak, må selv ha en vitenskapelig bakgrunn, sier Egil Børge Mikalsen.

Fakta

 

  • I oktober skal Forskerforbundets representantskapsmøte velge nytt hovedstyre og leder for perioden 2013–2015.
  • Alle medlemmer kan ifølge reglementet velges, men tradisjonelt velges en professor.
  • Under Forskerforbundets landsrÃ¥d i mars foreslo Kjell Erik Skaug fra UiA Ã¥ legge til rette for en administrativ lederkandidat, noe Forskerforum skrev om i nr. 4/12. 

 

Bør den neste lederen i Forskerforbundet ha vitenskapelig bakgrunn, eller kan kandidater fra den teknisk-administrative siden vinne fram? I dag har omlag 25 prosent av medlemmene i Forskerforbundet administrativ bakgrunn, 65 prosent er vitenskapelig ansatte, mens nærmere ti prosent ikke har oppgitt sin bakgrunn. Ifølge forfatter av Forskerforbundets historie fra oppstarten i 1955 til 2005, Yngve Nilsen, var den teknisk-administrative gruppen med fra starten, men den fikk et oppsving i 1960-åra, i takt med ekspansjonen av høyere utdanning.

– Det ble vanligere å rekruttere folk med samme faglige bakgrunn som dem de skulle administrere, sier Nilsen.

Samtidig ble det tradisjon å velge forbundslederen blant professorene. Unntaket var Egil Spangen, som var forbundsleder i 1969–70. Han var opprinnelig universitetslektor, men ble senere fakultetssekretær.

– I 1969 oppnådde Spangen et definitivt gjennomslag for kvalifikasjonsopprykk på grunnlag av forskning, og slik blir han et eksempel på en administrativt ansatt som har hatt avgjørende betydning for Forskerforbundets identitet og tyngde som fagforening, sier Nilsen. Tradisjonen for å velge en professor ble imidlertid forsterket etter 1970-åra, fordi forbundets sekretariat ble sterkere og fikk større betydning, slik at den valgte lederen fungerte mer som en forgrunnsfigur, ifølge Nilsen.

– Vi skal ikke se bort fra at valget av en leder med administrativ bakgrunn kan betydd et brudd med denne hevdvunne arbeidsdelingen, sier Nilsen.

B-medlemmer

Tradisjonen med å velge en professor som leder blir nå utfordret gjennom kandidaturet til administrativt ansatt og hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.

Leder av Forskerforbundets Forening for administrativt personale (FAP) Kjersti Sørlie Rimer mener tiden er moden for at forbundet anerkjenner medlemskategoriene som likeverdige når det kommer til å velge en ny leder.

– Personlige egenskaper og erfaring fra tillitsmannsapparat og -roller er det som teller. Vi er fullverdige medlemmer som jobber på de samme institusjonene, og vi føler ingen grunn til å være B-medlemmer, sier Rimer til Forskerforum. Hun mener en teknisk-administrativ forbundsleder både har evnen og erfaringen til å tenke på tvers av fagområdene og se helheten i kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

– Vi må spørre oss hvorfor vi i det hele tatt er med i Forskerforbundet hvis vi ikke kan stille til valg, sier Rimer.

Primært lønn

Førstelektor Kjell Erik Skaug er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Agder. Ved forrige landsråd tok han til orde for å velge en administrativ leder i kombinasjon med en nestleder fra de faglige medlemmene.

– Den primære oppgaven til Forskerforbundet er å være en fagforening som jobber for bedre lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Lederen bør være den som er best egnet til å utføre denne oppgaven, enten han er vitenskapelig eller administrativt ansatt, sier Skaug.

– Å jobbe fagpolitisk mot Storting og departement er viktig, men dette er ikke primærjobben vår i forhold til lønns- og arbeidsvilkår, sier Skaug. Han mener den nye forbundslederen må jobbe for større innflytelse i Unio og for å minske lønnsgapet både til privat sektor og skoleverket.

Tid til å forske

– Rutinene vi har hatt så langt, har ikke fungert. Vårt største problem som vitenskapelig ansatte er å få tid til å forske, og dette handler om arbeidsvilkår, ikke fagpolitikk. Personlig egnethet og erfaring er det som teller hos en leder som skal oppnå resultater, sier Skaug, som presiserer at det ikke finnes noen grunn til å kritisere den sittende lederen av Forskerforbundet.

Egil Børge Mikalsen, tillitsvalgt ved Forskerforbundet ved Universitetet i Tromsø og administrativt tilsatt, mener Forskerforbundet ikke kan ledes av noen andre enn vitenskapelig tilsatte.

– Det store flertallet av medlemmene våre er vitenskapelige, og denne gruppen nevnes først i enhver sammenheng når det gjelder lønn og lønnsløft, sier Mikalsen. Under forrige landsråd tok han til orde for å beholde tradisjonen med faglig forbundsleder, men Mikalsen er åpen for en todelt ledermodell.

– Hvis en administrativ og en vitenskapelig ansatt kunne ha stilt opp som et team, hvor den vitenskapelige var leder, så kunne vi ha fått en god løsning, sier Mikalsen.