Akademisk kapitalisme favoriserer den «ideelle» akademikeren som publiserer i det rette kanalene og har en CV uten hull

Akademisk kapitalisme favoriserer den «ideelle» akademikeren som publiserer i det rette kanalene og har en CV uten hull

Av Sevil Sümer, sosiolog

Publisert 4. november 2020

Akademiske institusjoner er i økende grad styrt som private bedrifter, med mål som markedsretting og lønnsomhet, skriver Sevil Sümer.

Graden av en slik utvikling varierer mellom land.

Betegnelsen «akademisk kapitalisme» er passende for å beskrive de sammenhengende prosessene av kommersialisering, «managerialisme» (ledelse som profesjon uavhengig av hva man leder, red.mrk.), og resultatstyring av høyere utdanning og forskningsinstitusjoner. «Entreprenørakademikeren», som vinner i konkurransen om å hente eksterne forskningsmidler og publisere intensivt i de riktige kanalene er en abstrakt figur som er hypermobil, uten familieforpliktelser og som kan jobbe 24/7 hvor som helst i verden.

Annonse

Hvordan kan vi analysere kjønnsforskjeller i maktforhold i en akademisk kontekst preget av overdreven konkurranse, usikkerhet og midlertidighet?

«Usynlige» aktiviteter

I en nylig publisert bok lanserer vi begrepet «kjønnet akademisk medborgerskap» (1) som et rammeverk for å forstå de komplekse mekanismene av inkludering/ekskludering; anerkjennelse/krenkelse; tilhørighet/marginalisering innenfor akademia.

Akademisk medborgerskap er ikke et klart definert begrep, særlig ikke i europeisk kontekst. En versjon av begrepet er brukt i USA for å referere til de akademiske aktivitetene utenom kjerneaktiviteter (undervisning og forskning), som blant annet veiledning, komitearbeid, sensorarbeid og fagfellevurderinger. Disse oppgavene er viktige for institusjonene, men er ofte «usynlige» og gir ikke særlig anerkjennelse. Selv om noen forskere nevner mulige kjønnsforskjeller i deling av slike mindre prestisjetunge oppgaver, har ikke begrepet «akademisk medborgerskap» vært brukt på en analytisk og omfattende måte. En utvidet definisjon av akademisk medborgerskap inkluderer både fordeling av makt, anerkjennelse og ressurser og akademikernes erfaringer rundt disse prosessene. I en slik tilnærming er det viktig å ta utgangspunkt i tre separate, men sammenhengende analytiske nivåer – systemisk, organisatorisk og individ – for å identifisere faktorene som spiller inn i forskjellige konstellasjoner av akademisk medborgerskap.

Tre nivåer

Den dominante styringsmekanismen på system-nivå er en form for neo-liberalisme som involverer økt fokus på markedsmekanismer ved å importere ideer fra privat sektor for å ‘effektivisere’ høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Statlig finansiering reduseres; krav om innhenting av eksterne midler øker og mål for høyere utdanning og forskning redefineres for å tilfredsstille økonomiske behov og markedskrav. Vi bruker begrepet «akademisk kapitalisme» for å beskrive disse prosessene.

På det organisatoriske nivå fokuserer vi i boken på akademiske rekruttering- og opprykkprosesser. Under økende konkurranse og publiseringspress blir noen akademiske aktiviteter nedvurdert: eksempelvis undervisning (som innebærer økende administrative oppgaver); studentveiledning; mentoring og andre aktiviteter for å opprettholde et godt faglig miljø. Forskning dokumenterer at kvinner bruker mer tid til slike undervurderte og ‘usynlige’ aktiviteter og møter utfordringer med å overholde kravene om mobilitet og kontinuerlig publisering særlig i perioder med krevende omsorgsforpliktelser.

På individnivå er det viktig å sette søkelys på «mikropolitiske praksis» som refererer til måter (uformell) makt påvirker fordeling av oppgaver, ressurser og anerkjennelse. Utstrakt forskning dokumenterer at implisitte (og eksplisitte) fordommer fører til en nedvurdering av kvinners akademiske produksjon og er en nøkkelfaktor bak kvinners lavere andel av topp akademiske stillinger og ledelse.

Økt konkurranse

Kjønnet akademisk medborgerskap involverer tre nøkkelelementer: Medlemskap (som gir rettigheter og plikter); anerkjennelse (som gir makt, stemme og respekt); og tilhørighet(som gir en følelse av å «passe inn» og «ha rett til være der»). Medlemskapsdimensjonen er ofte knyttet til en formell arbeidskontrakt og hovedskillet her går mellom faste og midlertidige stillinger. Anerkjennelse er ikke bare knyttet til det formelle rettighetene som en arbeidskontrakt gir, men mer til det organisatoriske nivå og til felt av ekspertise; muligheter til å delta i viktige fora som setter agenda og gir makt til å ta avgjørelser. Tilhørighetsdimensjonen refererer til den individuelle akademikernes følelse av å være «hjemme» og «passe inn» i et akademisk fagmiljø.

Akademisk medborgerskap skapes gjennom samhandling mellom disse tre elementene. Denne flerdimensjonale begrepsfesting åpner mulighet for å analysere subtile prosesser og komplekse praksiser av inkludering/ekskludering; priviligering/diskriminering; anerkjennelse/nedvurdering og ideologiene som legitimerer disse prosessene. Økt konkurranse om forskningsmidler hvor prioriterte forskningsfelt og tema er definert utfra markedstenkning og økt individualisering utfordrer universitetet som kollektiv enhet og har viktige konsekvenser for akademisk medborgerskap.

Fire idealtyper

Basert på samhandling mellom medlemskap, anerkjennelse og tilhørighet under akademisk kapitalisme, identifiserer vi fire «idealtyper» av akademisk medborgerskap:

  1. Fullt akademisk medborgerskap: Innvilget de som har fulltids faste stillinger med sikker lønn og sosiale rettigheter (som foreldrepermisjon; sykepenger og pensjon). De skårer høyt med hensyn til medlemskap, anerkjennelse og tilhørighet. De har ofte mulighet å bestemme over sine arbeidsforhold og delta i viktige agenda-settende fora.
  • Begrenset akademisk medborgerskap: Assosiert med stillinger som er mindre prestisjefylte med lavere lønn, færre muligheter for forfremmelse og opprykk og mindre medbestemmelsesrett og anerkjennelse. Begrenset akademisk medborgerskap kan være knyttet til den formelle arbeidskontrakten, men også de i faste stillinger kan være begrenset på grunn av sine spesifikke forskningsfelt; metoder; publiseringskanaler eller andre forhold (som rivalisering, marginalisering og diskriminering).
  • «Transisjonelt» akademisk medborgerskap: Midlertidige stillinger (postdoktor) og forskerstillinger faller i denne kategorien som kan betegnes som en «prøvetidsperiode» preget av mye usikkerhet. Forskere som er i midlertidige stillinger møter intensiv konkurranse på jakt etter faste akademiske stillinger. De risikerer å være fanget i lengre perioder med begrenset akademisk medborgerskap eller falle helt ut til en status som «ikke-medborger» som er den siste ideal-typen.
  • Ikke-medborgerskap (Non-citizenship): Refererer til det akademiske prekariatet som mangler et minimum av rettigheter. De som er ansatt som midlertidige vikarer eller i korte deltidsstillinger er inkludert her og de skårer lavt på alle tre dimensjoner av medlemskap, anerkjennelse og tilhørighet. Akademisk kapitalisme har resultert i økende antall midlertidige akademikere som jobber under usikre og prekære forhold og kvinner er overrepresentert i disse kategoriene i de fleste Europeiske land.

Kjønnede konsekvenser

Her i landet øker konkurransen for faste akademiske stillinger og det settes nå nye kriterier inn i akademiske evalueringer: i tillegg til relevant forskningskompetanse, undervisningserfaring og publisering i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, legges det nå særlig vekt på publiseringer fra siste fem år. I en tid preget av økende antall søkere med ganske like kvalifiseringer, blir dette ofte brukt i første utsilingsfase av søkere til stillinger.

Akademiske publikasjoner har på denne måten fått en utløpsdato og mister verdi etter fem år. Akademisk kapitalisme favoriserer den «ideelle» akademikeren som har en standard akademisk biografi og som kan bygge opp en «rettlinjet» CV ‘uten hull’. Nye konstruksjoner av «akademisk eksellense» som viser hegemoniske maskuline trekk, kombinert med lite transparente prosesser fører til opprettholdelse av homososial reproduksjon, det vil si rekruttering av personer med liknende forskningsinteresser som den akademiske makteliten.

Korona-krisen førte til radikale endringer i måten vi jobber og lever på. Flere studier viser til en klar nedgang i antall artikler levert til tidsskrifter av kvinnelige forskere (2). Vi vet at arbeidsdelingen i hjemmet er kjønnet og at dette derfor kan ha langsiktige konsekvenser som forsterker de ulikhetsskapende prosessene i akademia. Begrepet kjønnet akademisk medborgerskap kan bidra til en nyansert analyse av maktforholdene og de hegemoniske strukturene i akademia og motivere både kvinner og menn, og alle som er marginaliserte av akademisk kapitalisme, til en kritisk diskusjon og kollektiv motstand.

1. Begrepet ble utviklet i samarbeid med Pat O’Connor og Nicky Le Feuvre i Kapittel 1 av boka Sevil Sümer (red.) Gendered Academic Citizenship, Palgrave 2020. Se boka for en detaljert gjennomgang av relevant litteratur på feltet.

2. E.g. Viglione, G. (2020) Are women publishing less during the pandemic? Here is what the data say, Nature.

Les også: