Publisert 16. februar 2023 kl. 09:59
Rundt 28.000 studenter har svart på spørsmål om hvordan de opplever utdanningen sin. Fasiten er at nesten sju av ti studenter overordnet sett er fornøyde med studiene sine, mens litt mer enn én av ti er lite fornøyde.
I år er det Bergen Arkitekthøgskole som har de mest fornøyde studentene, med nesten full pott: 4,8 av 5. De neste på listen er Høyskolen for Ledelse og Teologi og Politihøgskolen, begge med en score på 4,4.
Dette er tiende gang Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gjennomført undersøkelsen Studentbarometeret.
Hovedtrekkene i årets utgave av barometeret viser:
– Den overordnede tilfredsheten med studiene har gått ned siden sist undersøkelse og er nå på det laveste nivået siden vi startet med Studiebarometeret. Samtidig er det viktig å understreke at studentene fortsatt i hovedsak er fornøyde med studiene sine. Det er også store variasjoner mellom studieprogrammer og utdanningsinstitusjoner, sier Nokut-direktør Kristin Vinje.
Noe av nedgangen kan forklares ved at det er færre studenter som er svært fornøyde med studieprogrammene sine. Det er ingen tydelig negativ endring på de andre spørsmålene i undersøkelsen.
Utdanningstypene med de mest tilfredse studentene, er fysikk, arkeologi og geologi. I motsatt ende av skalaen finner vi sykepleie, lektor og grunnskolelærer. Disse lå også på bunn i forrige utgave av barometeret, men scorer noe lavere denne gangen.
Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Maika Marie Godal Dam, sier til Forskerforum at det er verdt å merke seg at mange studenter ikke opplever å ha mulighet til innflytelse over studiet sitt. I Studiebarometeret er studentene blitt spurt om i hvilken grad de opplever at studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet. Gjennomsnittscoren på dette spørsmålet har ligget stabilt på 3,1 (av 5) i de siste tre utgavene av barometeret, mens den i årene 2018 og 2019 lå på 3,3.
– Vi har ikke sett i Studiebarometeret at man har klart å gjøre noe med disse tallene, og det er institusjonene som må ta ansvar for å utvikle gode verktøy for medvirkning som gjør at studentene opplever at deres innspill blir lyttet til, sier Godal Dam.
I årets utgave har Nokut tatt i bruk maskinlæring for å analysere hvilke faktorer som er viktigst for studentenes tilfredshet. Analysene peker mot at engasjerende undervisning, egen motivasjon og god studieorganisering spiller størst rolle. Ser man på læringsmiljø, ser forholdet til faglig ansatte ut til å være viktigere for tilfredsheten enn medstudentenes bidrag. Aller nederst på listen over hva som er viktig for studietilfredsheten, ligger bruk av digitale verktøy.
Samtidig er motivasjon det spørsmålet hvor barometeret har vist størst negativ endring over tid. Studentenes motivasjon gikk markant ned i pandemiårene, og viser en økning i årets barometer, men er likevel et stykke unna det den var i 2014. Nokut skriver i sin rapport at nedgangen i motivasjon neppe kan forklares med misnøye med studieprogrammene, og at det derfor ser ut til å være en generell trend.
Studiebarometeret gjennomføres hvert år med 2. og 5. års-studenter fra alle norske universiteter og høyskoler. Nokut gjennomfører undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet, og totalt inngår rundt 1900 studieprogrammer.
