Grenser for rusen

Av Kjetil Vikene

Publisert 2. oktober 2019

Velskrevet og balansert bok som gir en bred og informert oversikt over cannabis-feltet.

I august, i opptakten til en skoledebatt i Troms, grep skolens samfunnsfagslærer og debattleder fysisk inn og nektet medlemmer fra Unge Venstre å sette opp en «legalize it»-plakat. Det politiske Norge reagerte umiddelbart og unisont: «Det å forby materiell eller synspunkter i den politiske debatten er i strid med de verdiene som vi inviterer ungdommene til å støtte opp under», skrev Erna Solberg på Facebook.

Hadde hendelsen inntruffet før redaksjonen var satt, mistenker jeg at den hadde preget bokens introduksjonskapittel, fordi den så godt illustrerer hvor følelsesmessig betont og politisert spørsmål om cannabis er.

Anne Line Bretteville-Jensen og Jørgen G. Bramness (red.)

Cannabisboka

Universitetsforlaget, 2019

248 sider

Veil. pris: kr 349

Den paniske motstanden finner sin motsats i ihuga tilhengere som bruker alternativmedisinske argumenter for at cannabis kurerer kreft (noe Kreftforeningen har sett seg nødt til å imøtegå). Cannabisboka er dermed betimelig, og samfunnsøkonom Bretteville-Jensen og psykiater Bramness – seniorforskere ved henholdsvis Folkehelseinstituttet og Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse – har samlet medisinere, psykologer, psykiatere, kriminologer, jurister, samfunnsøkonomer, sosionomer og sosiologer for å gi ulike perspektiver på cannabisbruken i Norge. Endrede bruksmønstre, historiske trender for beslag, endret styrke på virkestoffet THC, nye distribusjonskanaler (internett) for nye produkter (syntetiske cannabinoider), umiddelbare og langvarige effekter av bruk, psykisk helse, lovgiving på feltet og bruk av cannabis som medisin blir gjennomgått oversiktlig og velskrevet.

Skal man kort gi noen smaksprøver fra boken, blir det omtrent sånn: Cannabis-forbruket fremstår som forholdsvis uendret fra midten av 90-årene til 2018 (5 prosent oppga bruk i løpet av de siste 12 månedene, mot 83 prosent som hadde drukket alkohol); cannabisbruk kan i liten grad knyttes til økt aggressivitet (til sammenligning med alkohol), men langvarig cannabisbruk har negative helseeffekter (som kvalme og bronkitt), gir nedsatte kognitive evner, og har kanskje spesielt negativ virkning på personer disponert for psykiske lidelser som schizofreni, selv om det er usikkert hvorvidt cannabisbruken alene utgjør risikoen. På punktene som angår lovgiving, kan man anføre at balansen mellom ulike virkestoffer (THC/CBD) er avgjørende for å motvirke rusens negative effekter (angst, hjertebank), noe som i korte trekk kan tas som et argument for statlig regulering av cannabisproduksjonen. Jeg visste heller ikke at det finnes en promillegrense for cannabis-bruk i Norge – og boken gir også en nøktern veiledning for hvordan du skal unngå å kjøre i ruspåvirket tilstand.

Dette siste høres kanskje svært liberalt ut, men er bare realistisk, slik resten av boken også er det: Folk i Norge bruker cannabis, og nøktern informasjon og kunnskap om effekter – av både bruk og politikk – må på bordet om man ønsker en informert debatt. Og det er dette som gjør boken god, at den gir presis og uhildet informasjon som er lett å forstå, også der man rett og slett ikke vet.

Boken tydeliggjør at det er svært vanskelig å forutsi hvilken effekt avkriminalisering eller legalisering vil ha for bruken av cannabis i Norge: Det blir til syvende og sist et politisk spørsmål. Cannabisboka, balansert som den er, bør leses av både samfunnsfagslærere og medlemmer av politiske ungdomspartier.