Av Ida Jahr
Publisert 4. januar 2023 kl. 14:11
Omslaget på Terje Emberlands nye bok Fra gutterommet til Gestapo. En historie om radikalisering viser tre unge gutter i tre forskjellige Heil Hitler-positurer, med forskjellig grad av sint, ropende ansiktsuttrykk, og tre forskjellige typer «nazist-uniform»: Bakerst står den strigla gymnasiasten i blå dress og rosa skjorte med en liten og diskret hakekors-pin på jakkeslaget, foran ham en ropende unggutt med både pin på den uniformslignende jakka og hakekors-armbind. Forrest, nærmest oss står den uniformerte soldaten i stram positur. Disse tre representerer tre stadier av de radikaliserte «guttene» i tittelen. Inne i omslaget får vi vite at Emberland var ekspertvitne i saken mot Anders Behring Breivik. Av utseende kunne alle tre også vært ham.
Terje Emberland er religionshistoriker og skriver om nazister og andre konspirasjonsteoretikere. Han har brukt fagbakgrunnen sin til å prøve å forstå konspirasjonstilbøyelige idehistoriske retninger i mange år og i mange forskjellig sjangre. Denne boken er i fortsettelse av bøker om frontkjemperen Per Imerslund og om miljøet rundt bladet Ragnarok – en nyhedensk anti-Quisling-faksjon som befant seg delvis innenfor og delvis utenfor Nasjonal Samling, både før og under krigen.
Fra gutterommet til Gestapo er en form for samlebiografi om en gjeng med ungnazister som begynte sin karriere i partiet Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (NNSAP) i 1932 – det Emberland kaller «Norges første nazister». Han er interessert i hvilke faktorer som brakte disse guttene inn i «høyreaktivismen», fra samfunnstrender på makronivå, via gruppedynamikk på mesonivå til individuelle psykologiske faktorer på mikronivå.
«Det er vanskelig å skrive en gruppebiografi om folk med så forskjellige livsveier.»
De forskjellige hovedpersonene i samlebiografien har forskjellige forhold til partiet han skriver om. Noen er sentrale bakmenn med penger og tilgang til møtelokaler, noen begynner sin karriere som NNSAP-agitatorer på gymnasiastmøter og ender i Waffen-SS, andre begynner i NNSAP, melder overgang til NS og kommer tilbake. Medlemmer av NNSAP prøver, som flere andre (blant annet Ragnarok-miljøet)b å utkonkurrere Quisling innad i NS, og når det ikke går: å utkonkurrere NS som foretrukket samarbeidspartner for de tyske nazistene. Emberland fletter også inn historier om både Imerslund, Ragnarok-miljøet og ungnazistenes danske og svenske søsterpartier for å fylle ut det historiske bakteppet.
Metodologisk har Emberland altså gått frem som historiker. Her er det dype dykk i både arkiver og offentlig tilgjengelige primærkilder. Det er vanskelig å skrive en gruppebiografi om folk med så forskjellige livsveier, og det blir mange navn å holde styr på for en allmenn leser. Men det er et poeng i seg selv at det fantes mange, på enkelte områder motstridende, på andre områder sammenflettede, internt ikke logisk sammenhengende, ideologiske og organisatoriske tråder i norsk fascistisk historie. I sluttbetraktningene får man også det analytiske nivået som drukner litt i detaljer i resten av boken.
Her løfter Emberland både klasseperspektivet (det var, ifølge ham, ikke arbeiderklassen som ble nazister), og betraktninger om hvilke faktorer som gjør at folk havner i denne type radikale miljøer, og hvilke faktorer som gjør at de blir. Detaljnivået i resten av boka gjør at disse betraktningene står godt, så da var det verdt forvirringa.
