Åtte måneders behandlingstid hos Forskningsrådet

Av Lina Christensen

Publisert 20. desember 2019

– Det er for lang tid, sier fredsforskningsdirektør. Forskningsrådet sier de jobber med saken.

– Vi, i likhet med flere andre institusjoner, synes det tar for lang tid. Det hjelper ikke å sette søknadsfristen tidligere, selve beslutningen må komme før, sier direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio), Henrik Urdal.

Forskningsrådets søknadsfrist for forskerprosjekter var 10. april. Åtte måneder senere, i midten av desember, kom resultatene. Av nesten 3000 søknader, sikret 350 prosjekter seg finansiering. På grunn av endrede rutiner i Forskningsrådet, har behandlingstiden tatt ekstra lang tid i år. I motsetning til tidligere, der hvert program har hatt egne utlysninger, har alle utlysninger av midler til forskerprosjekter i år vært samlet i én utlysningsfrist.

– For å gi søkerne flere sjanser

Jesper Werdelin Simonsen er områdedirektør i Forskningsrådet. Han forteller at omleggingen til én felles frist har skjedd både for å øke kvaliteten i søknadsvurderingen, men også for å gi søkerne flere muligheter.

– Dette er for å sikre jevn kvalitet på vurderingene av søknadene, på tvers av alle utlysninger og for å gi søknadene flere sjanser. Før måtte forskere som ønsket å søke på midler til forskerprosjekter følge nøye med og finne fram til det programmet som passer. Nå er alle utlysninger av midler til prosjektene samlet i én utlysningsfrist. Hvis du for eksempel mislykkes på velferdsforskning, så kan du likevel få midler på et fritt prosjekt innen eksempelvis samfunnsforskning, sier han.

– Målet bør være å klare det samme som EU

Silje Nordby Skøien er administrasjonssjef ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi). Hun sier at Nupi har forståelse for at det har tatt lenger tid å få svar på søknadene i år, men at målet bør være en behandlingstid på fire til fem måneder.

– Vi mener at målet på sikt bør være å klare det samme som EU, som er cirka fem måneder fra utlysning til svaret kommer. Dette har vi også formidlet til Forskningsrådet. Men vi har forståelse for at det har tatt lenger tid i år, sier Skøien.

Også Henrik Urdal ved Prio forstår at det tar noen uker ekstra å koordinere søknader som sendes til flere utlysninger. Han mener imidlertid at dette ikke forklarer hvorfor hele prosessen tar så lang tid.

– Vi har forståelse for at det har tatt ekstra lang tid i år, ettersom Forskningsrådet har vært gjennom store omveltninger, ment det forklarer ikke at prosessen totalt tar så lang tid, sier Urdal.

Mål om kortere behandlingstid

Søknadenes kvalitet vurderes av ekspertpaneler, bestående av internasjonale fageksperter. Nesten 500 fageksperter har deltatt som medlemmer av 96 paneler. Jesper Werdelin Simonsen forteller at det er prosessen med å finne eksperter som tar lengst tid.

– Det er arbeidskrevende å rekruttere fagpaneler og finne folk som har kompetanse på det aktuelle fagområdet. Det tar tid å finne fram til hvem man skal spørre, i tillegg får vi mange nei. De internasjonale ekspertene er ettertraktede. Dette tar det meste av tiden fra april og fram til sommeren.

Han forteller at Forskningsrådet har som mål å korte ned behandlingstiden.

– Før kunne det ta cirka fire til fem måneder. Nå tok det cirka åtte måneder. Det i seg selv er ikke ønskelig, men det er en konsekvens av at vi ønsket en mye grundigere søknadsbehandling. Det er ikke slik at det tok lang tid fordi vi ikke hadde kontroll, men vi ville at det skulle skje på en ordentlig måte. Vi arbeider for at det skal ta kortere tid fremover. Det er målsettingen, sier Simonsen.

Usikkerhet

Mens Prio fikk finansiert tre forskningsprosjekter i fjor, fikk de hele 12 prosjekter i årets tildeling. Direktør Henrik Urdal sier dette gir Prio en «fantastisk mulighet» framover.

– Vi har ikke helt oversikt enda, men i førsteomgang betyr dette at mange forskere som har fast ansettelse får aktive prosjekter. Denne dekningsgraden varierer fra år til år, men nå får de faste ansatte dekket sine ordrebøker. Men det kan også bety nye mulighet for midlertidige ansatte, sier han.

– Så lenge dere er avhengige av ekstern finansiering, kan lang behandlingstid føre til usikkerhet?

– For oss som ikke har noen stor basisbevilgning, og er avhengige av prosjektbevilgninger, betyr dette selvfølgelig uforutsigbarhet. Man er nødt til å ta noen valg før man vet utfallet av Forskningsrådets tildelinger, for eksempel ansettelser. Vi har mange stipendiater og ansatte som er i en overgangsfase, som postdoktorer eller nytilsatte rett etter doktorgrad. Hvis finansieringen uteblir, kan dette bety at vi ikke kan gi ansatte i rekrutteringsstillinger ny kontrakt.

– Stor usikkerhet uansett

Jesper Werdelin Simonsen  i Forskningsrådet sier at søknadsbehandlingen kan gjøres mer effektivt, men at man kan ikke redusere kvaliteten.

– Vi forstår at den lange behandlingstiden kan skape problemer, og vi beklager dette. Men det er jo stor usikkerhet uansett. Kun hver åttende eller niende søknad får penger. De andre får avslag. Vi prøver å tenke bedre løsninger, slik at en større andel søkere får forskningsmidler, men det er ingen quick fix. Forskerne ønsker så store og åpne utlysninger som mulig, men det fører også til at mange føler at de har en sjanse, sier Werdelin Simonsen før han legger til:

– Samtidig er det ikke noe alternativ å redusere kvaliteten i behandlingen. Vi kan gjøre ting mer effektivt, men vi kan ikke redusere kvaliteten. Institusjonene kan også bidra til å skape mindre usikkerhet for den enkelte forsker.

  • Les også: