En stipendiat som ble ansatt før 30. april tjener to lønnstrinn under de som ble ansatt dagen etter, skriver Universitetsavisa.
– Sånn bør det ikke være. Dette er en systemfeil som stadig repeteres og som fører til urettferdig behandling av alle stipendiater. Det handler også om anerkjennelse av den kompetansen vi tilegner oss. Alle har jo som mål at antallet stipendiater skal økes, sier stipendiat Margrethe Nergaard til Universitetsavisa.
– Må løfte alle
Først i sitt tredje og siste år som stipendiat, vil hun rykke opp på det trinnet som i dag er minstelønnen for nye doktorgradskandidater. Ved årets hovedtariffoppgjør ble den justert opp fra lønnstrinn 48 til lønnstrinn 50. Siden ordningen ikke har tilbakevirkende kraft får stipendiater med to-tre år lengre kompetanse to-tre færre lønnstrinn enn kolleger som begynte på doktorgraden etter 1. mai i år.
– Vi unner kollegene våre all den lønn de kan få. Dette handler ikke om misunnelse. Vi mener alle stipendiater må løftes samtidig, sier Nergaard, som også sitter i etatsgruppen til Tekna ved NTNU.
– Bør lønnes etter kompetanse
Starttrinnet blir justert gjennom sentrale lønnsforhandlinger, men det forhandles ikke for allerede tilsatte stipendiater. I 2010 ble starttrinnet justert opp til 48, og i år til 50. Lønnstrinn 48 ligger i dag på 403 300 kroner, mens lønnstrinn 50 gir en årslønn på 416 600 kroner.
– Universitetet kunne sagt at dette er så viktig at vi justerer alle samtidig. Derfra kunne vi håpe at myndighetene fulgte etter – fordi det er den eneste riktige veien å gå, sier hun.
Professor Bjørn Skallerud, som leder Teknas etatgruppe ved NTNU, sier han godt forstår at stipendiater er frustrert over dette.
– Sentrale forhandlinger bør utformes slik at også alle som er i doktorgradsløpet løftes samtidig med at startlønnen løftes. Bare på den måten sikrer man at de med høyest kompetanse lønnes deretter, sier han til Universitetsavisa.
