Ber Forskerforbundet bruke utestemmen i kontorlandskap-debatten

Av Liv Rønnaug Lilleåsen

Publisert 3. april 2018

Førsteamanuensis Hugues Verdure ved UiT ber sin egen fagforening om å engasjere seg mer.

– Jeg vil høre Forskerforbundet bruke utestemmen i debatten om kontorlandskap i akademia. Dette er en viktig sak som opprører mange i hele universitets- og høgskole sektoren, det er mye frustrasjon og en sak vi tar på alvor, sier Hugues Verdure, leder i Forskerforbundet ved UiT – Norges arktiske universitet.

Hugues Verdure er leder av Forskerforbundet ved UiT og førsteamanuensis ved Institutt for Matematikk og Statistikk.

– Mange medlemmer har spurt meg hvorfor Forskerforbundet ikke gjør mer, og det er alvorlig.

Det var under Landsrådet i Oslo i mars at Verdure tok opp saken. Landsrådet er det rådgivende organet for Hovedstyret i Forskerforbundet, hvor 45 representanter fra lokallagene er tilstede.

Han etterlyser mer synlighet sentralt fra sin egen fagforening.

– Denne saken frontes av Forskerforbundet lokalt i store deler av landet, men jeg savner mer tilstedeværelse fra Forskerforbundet sentralt. De må vise medlemmene at de gjør noe; Er de klare til å kjempe? Er de berettiget til å streike dersom det blir aktuelt?

Arealbegrensning per ansatt

Bakgrunnen er at flere utdanningsinstitusjoner over hele landet om få år skal inn i nye bygg. Men misnøyen er svært stor og debatten har rast etter at regjeringen i 2016 vedtok en maksbegrensning på statlige nybygg, med 23 kvadratmeter per ansatt.

Det betyr at det er oppgavene som avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor, og når du har veiledning eller møter må du booke rom.

Fakta

Disse institusjonene får nye bygg med åpent kontorlandskap:

  • NTNU: Teknologibygget ved NTNU og nye campus. 
  • NMBU: Den nye Veterinærhøgskolen i Ås. 
  • UiO: Det nye bygget for Livsvitenskap. 
  • OsloMet: Mulig ombygging på campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm. 
  • HVL: Kronstad 2-bygget kan stå ferdig i 2020. 
  • UiT: Det nye bygget for Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Skal etter planen stå klart i 2020.

Ved UiT – Norges arktiske universitet skal Institutt for lærerutdanning og pedagogikk i 2020 flytte inn i et nytt bygg på hovedcampus, hvor halvparten får eget kontor; resten må sitte i åpent kontorlandskap.

I skrivende stund er det nærmere 80 av 160 ansatte ved instituttet som får åpent kontorlandskap.

Mens etter fusjonen ved NTNU, planlegges det nå å slå sammen flere campus i sentrum av Trondheim, hvor flere ansatte må belage seg på såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser».

Verdure forteller at misnøyen om åpent kontorlandskap i akademia også ble tatt opp for seks måneder siden. Det var på et sektorseminar i regi av Forskerforbundet, hvor alle lokallagene ved forskningsinstituttene er invitert, men lite har skjedd siden, mener han. 

– Jeg tviler ikke på at de gjør en god innsats, men dette må formidles ut til våre medlemmer.

Mener man ikke kan rope på plass bedre arealnorm

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad sier debatten og misnøyen om kulturlandskap i akademia blir prioritert høyt. Foto: Johanne Landsverk

Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad innrømmer at de kunne vært enda mer synlige i debatten, men understreker at saken prioriteres høyt.

– Dette er en sak som vekker stort engasjement hos våre medlemmer, noe jeg fullt ut forstår. Det handler om hverdagen som forsker og underviser, slik som muligheten til å arbeide konsentrert og å gi god veiledning. I tillegg opplever mange ansatte at medbestemmelsen i disse sakene ikke er reell. Så jeg er helt enig med Verdure at dette er en sak Forskerforbundet skal prioritere, og det gjør vi også.

Men Aaslestad mener man ikke kan rope på plass en bedre arealform.

– Vi har tatt opp spørsmålet med departementet og med partier på Stortinget, vi har uttalt oss i media og vi har tatt initiativ til tettere samarbeid med de andre hovedsammenslutningene i saken. Men det er ikke bare «utestemme» som må til hvis vi skal få gjennomslag, jeg tror ikke vi kan rope på plass en bedre arealnorm. Noe av det viktigste nå er nok at flere deler vår virkelighetsbeskrivelse. Derfor har vi blant annet samlet tilgjengelig forskning om saken på en egen nettside, og denne kunnskapen er det nødvendig å spre hvis vi skal ha håp om å få gjennomslag.

Framover skal Forskerforbundet jobbe enda mer for å spre budskapet om at åpent kontorlandskap ikke egner seg i akademia, sier han.

– Vi må bygge en bredere og sterkere allianse, og spre den helt entydige forskningen som viser hvor lite åpent kontorlandskap fremmer kvalitet i forskning og undervisning. Klarer vi å mobilisere bredt, kan vi vinne fram. Og vi skal selvsagt tale høyt og tydelig.