Budsjetthopp for forskning og utdanning

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 21. november 2014

Budsjettforliket: Fortsatt gratis utdanning, mer til universitetene og høyskolene og flere doktorgradsstipendiater.

budsjetthopp-for-forskning-og-utdanning


– Vi er veldig fornøyd med at forslaget om innføring av studieavgifter nå er avlyst, sier Petter Aaslestad.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

– Norsk høyere utdanning skal være gratis, og det vil fortsette å være det i 2015, sa en tydelig fornøyd Trine Skei Grande i Stortingets vandrehall fredag.

+ 300 millioner

For andre år på rad har regjeringens samarbeidspartier Venstre og Kristelig folkeparti klart å stoppe forslaget om å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS.

Da de fire partiene presenterte budsjettforliket for pressen fredag, trakk Grande frem tre viktige saker for Venstre: Styrke klimaforliket, bekjempe fattigdom og kunnskapsløft. Innen kunnskapssektoren kan studenter og forskere merke seg følgende endringer i regjeringens budsjettforslag:

  • + 54 millioner til basisbevilgninger i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 50 millioner fordeles gjennom den resultatbaserte omfordelingspotten (RBO).
  • + 80,5 millioner til å reversere forslaget om studieavgift for utenlandske studenter.
  • + 37,5 millioner til 100 nye stipendiatstillinger, hvorav 50 går til nye universiteter, og private høyskoler får sin andel.
  • + 40 millioner til studieforbund.
  • + 28,5 millioner kroner til 500 flere studentboliger (som øker antallet til 2000).
  • + 10 millioner til forskningsinstitutter.
  • + 25 millioner til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi.
  • + 22,7 millioner økt bevilgning til folkehøyskoler.
  • ÷ 10 millioner til oppgradering av bygg. Universitets- og høyskolesektoren får kutt.

Inkludert flere andre mindre endringer innebærer tilleggene for forskning, høyere utdanning og studentvelferd en budsjettøkning på rundt 300 millioner kroner fra regjeringens opprinnelige forslag. Da er ikke kutt som følge av økte effektiviseringskrav i staten, fra 0,5 prosent til 0,6 prosent, medberegnet. Totalt har regjeringen flyttet på i overkant av 6 milliarder kroner.

– Retter opp de groveste feilene

Forskerforbundet, som representerer over 19 000 ansatte innen forskning, høyere utdanning og kunnskapssektoren, mener budsjettavtalen langt på vei redder statsbudsjettet for 2015.

– Budsjettavtalen retter opp de groveste feilene fra regjeringens forslag, og det skal alle de fire partiene ha skryt for, sier forbundsleder Petter Aaslestad.

Særlig reverseringen av studieavgift for utenlandsstudenter er viktig, mener han. Forslaget innebar et kutt i institusjonenes bevilgninger på 80,5 millioner kroner for 2015, men ville utgjort en helårsvirkning på 160 millioner kroner fra 2016. Institusjonene fikk selv valget om å ta pengene igjen som studieavgift, som flere har signalisert at de ikke ønsket. Nå er Aaslestad glad for at dette ikke blir en problemstilling for lærestedene.

– De utenlandske studentene er en ressurs for norsk forskning og høyere utdanning. Vi er veldig fornøyd med at forslaget om innføring av studieavgift nå er avlyst, sier Aaslestad og får støtte fra studentene:

Håper regjeringen skroter studieavgiften

– Vi er veldig glade for at KrF og Venstre har satt skolepenger og studentboliger meget høyt på sin prioriteringsliste, og gleder oss over at regjeringen prioriterer kvalitet og mangfold, sier Anders Kvernmo Langset, leder i Norsk studentorganisasjon.

Eksempler fra Sverige har vist at antall utenlandske studenter har falt kraftig etter innføring av studieavgift. En liknende ordning i Norge vil føre til mindre internasjonale campus, har flere norske universiteter advart.

– Et dårlig forslag blir ikke bedre av å foreslå det igjen år på år. Nå forventer vi at regjeringen putter forslaget i makuleringsmaskinen og slutter å resirkulere dårlige ideer som Stortinget tidligere har forkastet, sier Langset.