Debatt
Tidligere i år ba fire fagforeninger i NORCE de nasjonale forskningsetiske komiteene om å vurdere hvorvidt våre nye arbeidsavtaler ivaretar forskningsetiske prinsipper. Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap (NENT) og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) gav sine kommentarer i juni. I tillegg kom en NOU om akademisk ytringsfrihet i juni (NOU 2022:9).
Verken de forskningsetiske komiteene eller NOU-en om akademisk ytringsfrihet behandler problemstillingen advokat Magnus Stray Vyrje trekker opp i sitt innlegg i Forskerforum 1. september i år. Premisset Vyrje legger til grunn er at det i seg selv eksisterer en juridisk sammenheng mellom overføring av opphavsrett og ytringsfrihet. En slik sammenheng eksisterer ikke, den er oppkonstruert av Vyrje. Vyrje blander sammen opphavsrettslige spørsmål og spørsmål rundt ytringsfrihet og taushetsplikt.
Det er mye å si om innlegget til Vyrje, men den kanskje mest graverende påstanden er: «Når NORCE får overført all opphavsrett til forskernes åndsverk, kan forskerne bare ytre seg om egen forskning så lenge ytringene ikke kommer til uttrykk i åndsverk.»
For det første er forutsetningen for påstanden feil da NORCE ikke «får overført all opphavsrett til forskernes åndsverk» til seg. For det andre er slutningen om at forskerne bare kan «ytre seg om egen forskning så lenge ytringen ikke kommer til uttrykk i åndsverk» også feil, da overføring av opphavsrett i seg selv ikke hindrer ytring.
NORCE sitt utgangspunkt er å legge til rette for vitenskapelig publisering. Våre interne retningslinjer innebærer at forskerne som hovedregel beholder opphavsrettighetene til egne vitenskapelige artikler og fagbøker, og står i så tilfelle fritt til å publisere disse i ønsket kanal. Dette er beskrevet i «Retningslinjer for håndtering av immaterielle rettigheter» (Februar/2022).
Formidling av forskning er viktig for NORCE. I forbindelse med gjennomføring av forskningsoppdrag får de ansatte i NORCE noen ganger kunnskap om forretningshemmeligheter eller annen informasjon som er viktig å holde hemmelig.
For å ivareta kundenes og andres interesser i slike oppdrag, er det i noen tilfeller nødvendig med taushetsplikt. Uten en slik taushetsplikt, vil ikke NORCE lenger være en ønsket og relevant leverandør av denne type forskning. I forskningsoppdrag hvor slike hensyn ikke gjør seg gjeldende eller det ikke er inngått avtaler om hemmelighold, står forskeren som hovedregel fritt til å uttale seg om egen forskning. NORCE har i samarbeid med fagforeningene utviklet gode rutiner for dette.
Vyrje kritiserer de forskningsetiske komiteene for ikke å vurdere de juridiske sidene ved arbeidsavtalene. Det er godt kjent at NENT og NESH kun uttaler seg om forskningsetiske spørsmål, ikke juridiske, da NENT og NESH ikke har juridisk kompetanse. Det kommer frem av uttalelsen at NENT og NESH forstår kompleksiteten i NORCE sin forskningsvirksomhet, og behovene instituttet må ivareta i forhold til private oppdragsgivere, noe forskning på universiteter og høyskoler i mindre grad trenger å ta hensyn til.
Det er for NORCE ikke mulig å forstå uttalelsen fra NENT og NESH på annen måte enn at NORCE sine dokumenter ivaretar forskningsetiske prinsipper og akademisk frihet slik NENT og NESH mener at dette skal være. Problemstillingen som det i denne saken er pekt på, er nå godt belyst, og det er vanskelig å se noe poeng med å fortsette denne diskusjonen. Det samfunnet nå trenger er god forskning for å løse de utfordringene vi står overfor, noe NORCE sine forskere bidrar til hver dag.
