Cristin i museene og hvorfor ting tar tid
Annonse

Cristin i museene og hvorfor ting tar tid

Av Kristin Øye Gjerde, seniorforsker ved Norsk Oljemuseum og 1. amanuensis II ved Universitetet i Oslo

Publisert 11. januar 2021

Tiden er overmoden for at museene endelig skal kunne registrere forskningen i Cristin» , skriver Kristin Øye Gjerde.

Det har lenge vært et tema om forskning ved museene bør registreres i Cristin (det nasjonale systemet for å samle forskning og gjøre den tilgjengelig, red.anm.). Det siste året har det i regi av Kulturrådet vært nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet hvordan Cristin kan iverksettes i museene.

Fem museer er klare

Rapporten fra arbeidsgruppen var klar i desember 2020, og de fem museene som har deltatt i arbeidsgruppen, er nå de første museene som er innmeldt til Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, som også administrerer Cristin.). De kan begynne å registrere sin forskning fra 2020. Kulturrådet fungerer som en foreløpig paraplyorganisasjon inn mot Unit for disse museene. I 2021 vil de andre museene komme etter, først de som har egne ressurser som registratorer/superbrukere, og deretter alle andre museer som ønsker å være med. Planen er å få en nasjonal superbrukerstilling på plass som kan være museenes samlede kontaktperson inn mot Unit, og organisere samlinger for superbrukere i museene i den grad det er behov for det. Denne rollen ser ut til å havne hos Norsk Folkemuseum. De fire andre museene som er med fra start er Romsdalsmuseet, Museene i Sør-Trøndelag, Norsk Oljemuseum og Alta museum – verdensarvsenter for bergkunst.

Hvorfor denne modellen er valgt, og hvilke retningslinjer museene bør følge for sine registreringer i Cristin kan en lese mer om i rapporten.

«Dermed har årene gått»

På mange måter er tiden overmoden for at museene endelig skal kunne ta Cristin i bruk. Det er betimelig å stille spørsmålet hvorfor dette har tatt så lang tid?

Cristin (Current Research Information System in Norway) ble utviklet og tatt i bruk i 2010/2011. Systemet er en del av Units nasjonale portefølje av fellestjenester innen høyere utdanning og forskning.

Nasjonalmuseet, som er underlagt Kulturdepartementet, har hatt anledning til å registrere i Cristin siden 2012, og har siden da ivret for at resten av museene skal komme etter. Saken har vært et av Norges museumsforbunds seksjon for forsknings høyest prioriterte mål siden seksjonen ble opprettet i 2014. Museumsforbundet har flagget saken i hver eneste høring i KUF-komiteen og i innspillene til statsbudsjettet siden 2013. Det har også blitt drevet mye uformelt arbeid overfor Cristin-sekretariatet og Kulturrådet. Men det har vært vanskelig å komme i inngrep med Unit, som enten har skyldt på manglende kapasitet eller at det er best å vente på grunn av utvikling av programvare. Dermed har årene gått.

Museene ble sittende igjen

I Stortingsmeldingen for humaniora fra 2017 kom mer tungtveiende argumenter på plass. Regjeringen foreslo å «legge til rette for at forskning og andre relevante aktiviteter utført ved arkiver, biblioteker og museer kan registreres i forskningsinformasjonssystemet Cristin». Tiltaket skulle blant annet bidra til økt synliggjøring av ABM-sektorens forskningsaktiviteter og stimulere til mer forskningssamarbeid – både innad i ABM-sektoren, og mellom ABM-sektoren og UH-sektoren.

Arkivverket og Nasjonalbiblioteket tok i bruk Cristin i 2019. Det skjedde nesten umerkelig, og museene ble sittende igjen. I likhet med museene er heller ikke disse institusjonene med i det resultatbaserte omfordelingssystemet (RBO), tellekantsystemet, men ser likevel fordelen av å være med i det nasjonale registreringssystemet.

Grunnen til at museene fortsatt måtte vente var at Unit så for seg Kulturrådet som kontaktperson/overordnet superbruker for museumssektoren, etter samme modell som i Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Kulturrådet ønsket ikke dette.

Arbeid fra grasrota

Grunnen til det er at museene er selvstendige institusjoner som er gitt stor frihet innenfor gitte rammer, og hvor armlengdes-avstand-prinsippet står sterkt. Kulturrådet har en annen rolle overfor museene og museumsforskere enn hva Nasjonalbiblioteket og Arkivverket har overfor forskere i sine institusjoner. Kulturrådet ønsker derfor ikke å ta en operativ superbrukerrolle-funksjon overfor museene, og vil derfor bare påta seg denne rollen midlertidig for de fem første museene før rollen legges til museene/sektoren. Kulturrådet ser det derimot som sin rolle å bidra til å få på plass en hensiktsmessig organisering av superbrukerrollen. Det ser nå ut til å finne sin løsning i samarbeid med Norsk Folkemuseum.

Spørsmålet er om denne prosessen som nå er i ferd med å lande hadde trengt å ta så lang tid? Sannsynligvis ikke dersom Unit hadde hatt større kapasitet og Kulturrådet hadde tatt tak i dette tidligere. Men det har ikke vært prioritert. Kunne Norges Museumsforbund stått hardere på? Ja sikkert, men saken har vært frontet gang på gang uten at noe har skjedd. Alt i alt viser prosessen at forskningen i museumssektoren har magre kår. Den har ikke stort nok lederfokus. Det er sakte, men sikkert gjennom seigt arbeid fra forskerne på grasrota at bildet er i ferd med å endre seg.

Museene som likeverdig partner

Forskningen i museene har blitt mer synlig de siste årene ved at det arrangeres årlige forskningskonferanser for museene, det utgis fagfellevurdert museumstidsskrift to til tre ganger årlig og det arrangeres skrivekurs. Snart vil resultatene av arbeidet kunne synliggjøres gjennom registreringer i Cristin.

Etter min mening er forskning i museene en helt nødvendig aktivitet for at institusjonene skal opprettholde sin legitimitet som kunnskapsformidlere. Forskning lønner seg. Med kunnskap i bunnen gir det større gjennomslagskraft når det søkes om penger.

Registrering i Cristin-systemet er en viktig brikke for å bli mer synlig, for å kunne samarbeide med UH-sektoren som det sterkt oppfordres til, og å bli en likeverdig partner. Museene er en viktig del av ABM-systemet – og i fremtiden ser jeg for meg at forskning i ABM-sektoren som helhet kan bli mer synlig og telle likt med forskning i UH-sektoren, instituttsektoren og helsesektoren.

Les også: