Debatt
Jeg har følgende sluttkommentar til dekan Hans Hodnes svar på mitt innlegg om «UiAs feilslåtte behandling av klagesak» (Forskerforum.no, hhv. 28 og 24. juni):
1. Hodne reklamerer med at han vil «belyse de faktiske forhold» og «dokumentere» det som har skjedd i sakens anledning. Men han dokumenterer lite eller ingenting.
2. Som begrunnelse for å oversende klagesaken til Granskingsutvalget (GRU), helt på tvers av gjeldende praksis, siterer Hodne fra utvalgets årsrapport for 2020 – hvor klagen mot meg selvsagt ikke nevnes. Det «rådet» han mener å ha mottatt fra GRUs sekretariat belegges ikke med ett eneste ord. Min korrespondanse med Granskingsutvalget tyder på at UiAs ledelse, i beste fall, har misforstått den anbefalingen en mottok.
3. I oversendelsesbrevet til GRU utmales den «svake» UiA-tilknytningen min på detaljert vis. Behovet for å distansere seg fra meg er massivt, mens det jeg har bidratt med overhodet ikke nevnes. Ledelsen oppviste ingen lojalitet overfor en tilknyttet forsker.
4. Jeg kjente til at UiA hadde mottatt klagen og vurderte hva en skulle gjøre med den, primært pga. informasjon fra klagerne. Men jeg ble aldri spurt om mitt syn på saken. Og jeg hadde kun et par dager til å utarbeide et motsvar før første behandling i GRU.
5. I en situasjon hvor påstand står mot påstand, er Granskingsutvalgets uttalelse i «Segl-saken» krystallklar. Klagen avvises på alle punkter, og det slås ettertrykkelig fast – flere ganger – at «UiA har institusjonsansvar for behandling av uredelighetssaker som springer ut av emeritus-avtalen som er inngått med professor Ola Tjørhom».
Jeg venter fortsatt på et første tegn på at UiA har registrert – og lært noe av – den kritikken mot ledelsens feilslåtte behandling av klagesaken som ligger i GRUs uttalelse.
