Publisert 17. desember 2019 kl. 09:57
– Stopp den negative utviklingen av politiutdanningen, sa forbundsleder i Politiets fellesforbund Sigve Bolstad under en politisk markering til støtte for Politihøgskolen mandag 16. desember.
Bakgrunnen for markeringen var regjeringens budsjettforslag om å kutte antall politistudenter fra 550 til 400. Mens regjeringen krever at hele kuttet skal tas i Oslo, har styret ved Politihøgskolen vedtatt at kuttet skal gjennomføres ved avdelingen i Stavern. Forrige uke ble regjeringens budsjett vedtatt i Stortinget. Mandag møtte flere hundre studenter og ansatte opp foran Stortinget for å vise sin misnøye.
– Dette handler om noe langt større enn Politihøgskolen. Det handler om høyskoler og universiteters autonomi og frie stilling, og vår plikt til å sørge for at fagmiljøene blir ivaretatt og godt lyttet til, fortsatte Bolstad i sin appell.
Bolstad viste til at politiutdanningen er svært populær med rundt 25 000 søkere i løpet av de siste fem årene. I tillegg har skolen bygd opp sterke faglige miljøer i Stavern, Bodø og Oslo. Nå er han redd for at den politiske utviklingen skal gjøre faget mindre attraktivt.
– Innbyggerne i Norge fortjener et kompetent og nærværende politi. Det er disse verdiene som nå står på spill når regjeringen har valgt å gå imot de faglige rådene fra høyskolestyret. Kunnskap gir trygghet. Det gjelder spesielt Politihøgskolen og deres samfunnsoppdrag med å bidra til et trygt samfunn, sa han i appellen foran Stortinget.
Bolstad mener det er styret og ledelsen som er best egnet til å ta faglige beslutninger som gjelder skolen. Terskelen for å overstyre en styrebeslutning bør være høy, mener han.
– Regjeringen burde i det minste ha gitt en god faglig begrunnelse. Det har ikke skjedd i denne saken.
Bolstad er bekymret for utviklingen, både for norsk politi og for fagmiljøet ved Politihøgskolen. I aller ytterste grad kan forbigåelsen av styrets faglige råd føre til at Politihøgskolen mister høyskolestatusen, mener han.
– Det er ikke noe vits med et høgskolestyre hvis de ikke har myndighet til å bestemme. Hvis vi mister akkrediteringen, blir vi en etatskole. Da går vi fra politihøgskole til politiskole. Hva vil dette gjøre med motivasjonen, lønnsutvikling og arbeidsvilkår? utdyper han til Forskerforum.
– Det handler om fremtidens politiutdanning som helhet. Etter- og videreutdanning, kvaliteten på utdanningen og publikums trygghet. Politiet er helt avhengig av å ha tillit i samfunnet, sier han.
Leder i Unio, Ragnhild Lied, var også til stede på markeringen.
– Det er helt uakseptabelt at regjeringen overstyrer høyskolestyret og nekter å høre på faglige råd, sa hun.
Lied lurer på om vi nå står overfor en endring.
– Regjeringen har hittil vært forsiktige med å overstyre lovlig praksis. Ser vi nå en endring, spurte hun.
Hun mener Norge trenger mer politi, ikke mindre. Og at dette avhenger av et godt utdanningstilbud.
– Det er ekstra skummelt når det svekker viktig kompetanse. Det handler om mer enn bare studentkutt, det handler om etter- og videreutdanning og om forskning. Unio krever at regjeringen trykker på stopp-knappen i denne saken, sa hun.
Petter Eide fra Sosialistisk Venstreparti, og medlem i justiskomiteen på Stortinget, talte også på markeringen. Han mener justisminister Jøran Kallmyr (Frp) forsøker å forme norsk politi i en ny retning.
– Jeg oppfatter det slik at justisministeren har en plan. Han bruker budsjettkutt, studentkutt og striden om hvem som skal ha juridisk definisjonsmakt over Politihøgskolen til å ta kontroll over norsk politi, og til å utforme det i sitt eget bilde, selv om det er et annet bilde enn det de ansatte og fagmiljøet har, sier han til Forskerforum etter markeringen.
Politihøgskolen er underlagt universitets- og høyskoleloven, bortsett fra bestemmelsene om styret, der gjelder politiloven med en egen forskrift for Politihøgskolen. Mens styret legger vekt på styrets ansvar for den faglige virksomheten, legger Justisdepartementet vekt på siste del av samme setning, som sier at skolen skal drives i overenstemmelse med «de rammer og mål som gis av overordnet myndighet».
– Det er to forskjellige juridiske tolkninger. Styret sier at de skal ha autonomi. Justisministeren svarer via sine advokater at de har full juridisk rett til å styre over Politihøgskolen. Justisministeren kan benytte sin tolkning fordi han vet at han har flertall i Stortinget. Det er et privilegium han har, og han benytter den til å ta kontroll over Politihøgskolen.
Eide ser på dette som en dreining.
– Det kan leses som om han vil ha et politi som i større grad løser oppgavene med fysisk makt. Det er en flytting fra det mykere politiet, med vekt på samfunnskunnskap, psykologi og juridisk kompetanse til mer operative ferdigheter. Dette kolliderer med det som er hovedfokuset i politiloven, der det står at politiet skal bruke minst mulig makt, og at våpen først skal brukes når alt annet har blitt forsøkt.
Justis- og beredskapsdepartementet har så langt ikke besvart Forskerforums henvendelser.
