Står politiutdanningens høgskolestatus for fall?

Av Steinar Fredriksen, Hjørdis Birgitte Ellefsen, Sverre Flaatten, førsteamanuensiser ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo

Publisert 22. oktober 2019

Det er vanskelig å tolke Justisdepartementets uttalelser, og forslag til statsbudsjett, annerledes enn at de mener at Politihøgskolen ikke er omfattet av universitets- og høgskoleloven, skriver innleggsforfatterne.

Til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Politihøgskolen er en akkreditert høyskole, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-2. Etter kgl.res. 16. desember 2005 nr. 1576 er loven delvis gjort gjeldende for Politihøgskolen. Formålet er å sidestille Politihøgskolen med øvrige institusjoner som loven gjelder for, med hensyn til faglige fullmakter m.m. (§ 1). En rekke av universitets- og høyskolelovens bestemmelser er gjort gjeldende for Politihøgskolen, se forskriften § 3.

Hjørdis Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo. Foto: PHS

Når det gjelder styrets oppgaver og ansvar, er dette regulert ved kgl.res. 25. november 2005 nr. 1330. Reglene om Politihøgskolens styre er fastsatt i § 2, og svarer i hovedsak til reglene om styrets myndighet i universitets- og høyskoleloven. Blant annet har styret ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt (§ 2).

Vi er derfor svært overrasket over at Justisdepartementet ved flere anledninger har informert offentligheten om at Politihøgskolen ikke er omfattet av universitets- og høgskoleloven. I Intervju med NRK 18. oktober 2019 uttalte statssekretær Thor Kleppen Sættem følgende:

«Politiutdanningen er spesiell, den finnes bare på tre steder i landet, studentene går i uniform, og de er sterkt tilknyttet politiet som etat og utdanningen ligger innenfor politiloven i motsetning til de fleste studier som ligger innenfor universitets- og høyskoleloven».

Samme dag sa statssekretær Sættem følgende i NRK Politisk kvarter:

Sverre Flaaten, førsteamanuensis ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo. Foto: PHS

«Politihøgskolen, politiutdanninga, den er en veldig spesiell utdanning. Den er knyttet direkte til politiet som etat, den er styrt etter politiloven, og ikke etter universitets- og høgskoleloven, sånn som andre utdanningssteder er. Så det er altså en utdanning som er veldig spesiell.»

Slik vi forstår det avhenger politiutdanningens akkreditering som bachelorutdanning av at vi som institusjon følger våre forpliktelser etter universitets- og høgskoleloven.

Det stemmer at Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og ikke Kunnskapsdepartementet. Det betyr at Politihøgskolen tildeles ressurser over Justisdepartementets budsjett, og at Politihøgskolen er delvis regulert gjennom særskilte bestemmelser i politiloven. Det betyr imidlertid ikke at Politihøgskolen ikke også er omfattet av universitets- og høgskoleloven. Vi viser til Ot.prp.nr.61 (2003-2004) Om lov om endringer i politiloven, som forklarer det slik:

 «Politihøgskolen står i en særstilling ved at den er underlagt Justisdepartementet, mens de andre offentlige høgskolene er omfattet av universitetsloven og underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet». (s. 29)

Videre påpekes det i samme proposisjon at Politihøgskolen skal ha et høgskolestyre som øverste organ:

«Som i høgskoleverket ellers har imidlertid høgskolen et styre oppnevnt av departementet, som øverste organ.» (s. 27)

I merknadene til politilovens §24a presiseres styrets myndighetsområde:

«Bestemmelsen fastslår at styret er institusjonens øverste organ, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar. Dette innebærer blant annet at styret er tillagt ansvaret for den faglige virksomheten, høgskolens drift, samt for å fastsette fagplaner. Styret utøver sin myndighet på vegne av staten og innenfor de forvaltningsmessige og økonomiske rammer som gjelder for statlige institusjoner.» (s. 31)

Det stemmer at Politihøgskolen er unntatt universitets- og høgskolelovens § 9-1, som beskriver styrets oppgaver slik:

«(4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt.»

Imidlertid er en tilsvarende ansvarsbeskrivelse formulert i Forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet, §2 (gitt ved kgl.res. 25. november 2005 nr. 1330):

«Styret er det øverste organ ved Politihøgskolen. Styret har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet.

Steinar Fredriksen, førsteamanuensis ved Politihøgskolens bacheloravdeling i Oslo. Foto: PHS

Styrets oppgaver er a) å vedta strategier for Politihøgskolens utdannings-, forskings- og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utviklingen i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet»

Forskriften gir Politihøgskolens styre samme posisjon som styrer ved andre universiteter og høgskoler, og lovforarbeidene viser at det aldri har vært meningen at Politihøgskolen skal ha et mindre selvstendig styre enn andre styrer i universitets og høgskolesektoren.

Det er vanskelig å tolke Justisdepartementets uttalelser og forslag til statsbudsjett annerledes enn at de mener at Politihøgskolen ikke er omfattet av universitets- og høgskoleloven, og at styret ikke har beslutningsmyndighet tilsvarende det som er beskrevet i den nevnte forskriften og lovforarbeidene. Hvis dette er tilfellet, står politiutdanningens høgskolestatus for fall.

Vi anmoder derfor forsknings- og høyere utdanningsministeren om snarlig å avklare dette, slik at offentligheten blir opplyst om hva som er korrekt.

  • Les også: