Den endelige versjonen av Plan S er klar. Her er de viktigste endringene.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 31. mai 2019

Den endelige versjonen av Plan S, som skal sikre åpen tilgang, er nå offentliggjort. Plan S blir utsatt med et år.

På en pressekonferanse i London på onsdag kunne direktør John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd, sammen med andre internasjonale forskningstopper, presentere den endelige versjonen av Plan S, som er en internasjonal avtale om åpen tilgang. Plan S-koalisjonen, som Norge er en del av, vil ha slutt på abonnementsmodellen for tidsskrifter. I dag kan store forlag, fordi de er i en monopolsituasjon, ta seg svært godt betalt for tilgang til forskning som er finansiert av skattebetalerne.

Les også: – Det er ute av kontroll. Vi må gjøre noe med makten til forlagene.

– Denne endelige versjonen av Plan S vil sette fart i den endelige overgangen til full og umiddelbar åpen tilgang, og gjøre det mulig for ulike interessenter å starte implementeringen på den mest optimale måten, sa Røttingen.

Fakta

Dette er Plan S:

• En internasjonal erklæring for åpen publisering av forskningsartikler.

• Deltakere foreløpig er EU og Det europeiske forskningsrådet (ERC) og nasjonale forskningsråd/finansiører i Østerrike, Finnland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Slovenia, Sverige, Storbritannia, Jordan og Zambia, samt Bill & Melinda Gates Foundation og britiske Wellcome trust.

• Ifølge Plan S skal all forskning finansiert av deltakerne publiseres med full åpen tilgang. Det er imidlertid tillatt å publisere i lukkede tidsskrifter hvis artikkelen umiddelbart etter publisering gjøres tilgjengelig for alle i et såkalt vitenarkiv. Å frikjøpe artikler i abonnementstidsskrifter (hybrid åpen tilgang) er ikke tillatt.

•Tanken er blant annet å bryte monopolmakten til de store forlagene og gi alle gratis tilgang til offentlig finansiert forskning.

President Marc Schilz for Science Europe, som er en paraplyorganisasjon for europeiske forskningsråd, kalte på pressekonferansen Plan S «en av de viktigste og mest ambisiøse endringene i forskningssystemet». 

Plan S har vært på høring i de landene den skal innføres i, og det også vært en egen internasjonal høring. Etter å ha gått gjennom innspillene, har Plan S-koalisjonen (Koalisjon S) nå revidert planen.

Hovedprinsippene i planen står fast. Men det er også en god del justeringer og presiseringer. Blant annet blir innføringen av Plan S utsatt med et år.

I den norske høringsrunden var det mye skepsis mot Plan S, og særlig var det mange som mente at tidsplanen var urealistisk.

Som følge av Plan S, blir det i Norge et krav at forskere, som har fått støtte fra Forskningsrådet, må publisere forskningen med åpen tilgang.

Her er de viktigste endringene

Noen av de viktigste endringene fra det opprinnelige Plan S-utkastet er:

  • Plan S blir utsatt med et år, og skal først tre i kraft 1. januar 2021.
  • Overgangsordningene utvides med et år, og tillates ut 2024. Det blir også flere overgangsordninger.
  • Krav til tekniske spesifikasjoner for tidsskrifter og vitenarkiver er myket opp og dels omgjort til anbefalinger.
  • Det understrekes at det ikke er tillatt å publisere i tidsskrifter der forskere eller institusjoner må frasi seg opphavsretten til publikasjonene. Tidsskriftene kan heller ikke ta seg betalt for å la forfatteren beholde opphavesretten. (I dag er det vanlige at forlagene får opphavsretten til artikkelene.)
  • Det åpnes for at artikler unntaksvis kan publiseres under CC BY-ND-lisensen, som ikke tillater at  andre gjør noen endringer med artikkelen. Det opprinnelige forslaget tillot bare CC-BY 4.0-lisensen, som tillater at andre kan bearbeide publiserte arbeider.

Røttingen: – Mange tibakemeldinger på tempoet

– Mye av tilbakemeldingene på Plan S har gått på tempoet, og måten publiseringen skulle foregå på. Dette har vi tatt hensyn til. Nå kommer vi med et tydelig krav, men med flere muligheter for hvordan dette kan innfris. Vi åpner for flere typer overgangsordninger som skal gi muligheter for publisering i samsvar med Plan S. Dette vil gjøre det enklere for institusjonene å inngå avtaler om åpen publisering med utgivere. Slik legger vi til rette for at forskningssektoren kan finne gode måter å implementere Plan S på, sier John-Arne Røttingen i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Forskerforbundet, som har vært kritisk til mange aspekter ved Plan S, er fornøyd med endringene.

– Vi er fornøyde med at koalisjonen har tatt høringsrunden såpass på alvor og gjort flere tilpasninger. Den endelige veilederen er tydeligere på hvordan de ulike prinsippene skal forstås, og det er gjort flere viktige justeringer, sier leder Guro Elisabeth Lind.

Her kan du lese mer om hva hun mener om Plan S: – Mest fornøyd med at Plan S blir utsatt.

Tre veier til åpen publisering

Det er tre måter forskere kan publisere i overenstemmelse med Plan S.

  • Publisering i åpne tidsskrifter og åpne plattformer: Da vil publiseringsavgiftene dekkes av institusjonen eller de som finansierer forskningen, og ikke den enkelte forsker.
  • Tilgjengeliggjøring i vitenarkiver: Det er tillatt å publisere i lukkede tidsskrifter, så fremt artikkelen umiddelbart etter publisering gjøres tilgjengelig for alle i et såkalt vitenarkiv. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å tilgjengeliggjøre en versjon som ennå ikke er fagfellevurdert.
  • Publisering i tidsskrifter som etter hvert skal bli åpne: Det er ut 2024 tillatt å publisere i lukkede tidsskrifter som har inngått avtaler om å endre modell til åpen tilgang.

Nei til hybrid-tidsskrifter

Plan S-dokumentet understreker at forskningsrådene som deltar i Plan S ikke skal finansiere publisering i tidsskrifter med hybridversjonen av åpen tilgang. Slike tidsskrifter er i utgangspunktet lukkede, men ved å betale en avgift kan forfatteren få åpnet artikkelen sin. Unntaket er lukkede tidsskrifter som har forpliktet seg til å bli åpne.

I høringsrunden mente flere i Norge at kravet om umiddelbar tilgjengeliggjøring i vitenarkiv var for strengt. De fleste tidsskrifter opererer nemlig med en sperrefrist, og kritikere mente det bør være lov med noen måneders sperrefrist. Slike innvendinger har altså ikke blitt tatt hensyn til.

Mange har også ønsket seg et tak på publiseringsavgifter. Dette blir ikke noe av i denne omgang. Istedet sier Plan S-koalisjonen at de vil krever åpenthet om kostnader og priser. De vil etablere ordninger for å overvåke prisene for å bidra til rettferdige priser, skriver de.

Lisens: Andre kan gjøre endringer i dine arbeider

Når det gjelder lisens, er hovedregelen fortsatt artikler skal publiseres under den som heter Creative Commons Attribution 4.0 (CC BY 4.0). Den tillater andre å lese, laste ned, kopiere og distribuere artiklene, så lenge de oppgir opphavsperson. Brukere kan også oversette og bygge videre på arbeidet, og dessuten bearbeide publiserte arbeider, så lenge endringene er markert og opphavet fremgår. Men nå åpnes det også for at man også kan publisere enkeltartikler under den mer restriktive CC BY-ND-lisensen, som ikke tillater bearbeidelser, forutsatt at mottakeren av forskningsstøtte kommer med et berettiget ønske om dette.

Flere har vært kritiske til at man har valgt å bruke denne lisensen:
– Alt tyder på at de som har laget dette, ikke har det minste peiling på opphavsrett

–  Som finansiører av forskning er vi opptatt av at forskningsresultater er fellesgoder som utnyttes i størst mulig grad, inkludert i innovasjon og verdiskaping i næringslivet og offentlig sektor. Vi mener CC BY-lisens er best egnet for deling av forskningsresultater, og den vil derfor være standard. Men fordi det i noen fagfelt er viktig å bevare helheten i publikasjonen åpner vi opp for ND-lisens når det bes om det. Denne lisensen gir store muligheter for gjenbruk, men tillater ikke at det gjøres endringer i verket, sier Røttingen.

Vil støtte overgang til åpen publisering

Forskningsrådet opplyser at Koalisjon S har satt i gang flere tiltak for å legge grunnlaget for å implementere Plan S. En behovsanalyse for å kartlegge behovene for åpne publiseringskanaler på ulike fagområder blir ferdig før sommeren. Den vil bli et grunnlag for å se på hvordan koalisjonen kan støtte overgang til åpen publisering for viktige tidsskrifter på områder der det er behov for det. 

Koalisjonen vil også samarbeide videre med relevante tjenester, slik som Directory of Open Access Journals (DOAJ), om standarder for åpen publisering og identifisering av åpne publiseringskanaler. Dette skal hjelpe forskere å finne gode kvalitetssikrede kanaler på ulike fagfelt.

Innvendinger i høringsrunden

I et notat til retningslinjene nevner koalisjonen hyppige innvendinger som har kommet frem i høringsrunden, og kommenterer disse. Her er et utvalg:

Frykter Plan S-forskere får et handikap:Noen respondenter frykter at forskere i Plan S-land får en ulempe i forhold til forskere som jobber i land utenfor koalisjonen. De er også bekymring for at internasjonalt samarbeid blir vanskeligere. 

– Vi noterer oss at vår geografiske rekkevidde vokser, etter hvert som flere finansiører blir med i vår koalisjon, og vårt mandat er i stor grad i tråd med åpen tilgang-initiativene som finner sted i mange land», heter det i notatet fra koalisjonen.

– Vi er sikre på at de tre veiene til åpen tilgang skal gi forskere tilstrekkelige muligheter til å publisere en rekke steder, kommenterer de  videre.

Plan S-landene står for en liten andel av verdens forskning: Plan S-koalisjonen skriver at flere høringsinstanser har påpekt at Plan S-landene står for en beskjeden andel av verdens forskning, selv gruppen vokser.

– Vi anerkjenner at for å lykkes i å få til en overgang til full og umiddelbar åpen tilgang, bør koalisjonen vokse, og dessuten samarbeide med partnere som deler våre mål. Noen av endringene i veilederen og prinsippene til Plan S har blitt gjort for å møte innvendinger reist av finansiører som foreløpig ikke har sluttet seg til koalisjonen, heter det.

Bekymring for forskningens kvalitet: Blant annet i den norske høringsrunden var det flere som mente det var en fare for at innføring av publiseringsavgift gjør at tidsskriftene senker kvalitetskravene. Dette fordi de får betalt per artikkel de publiserer. Ved å ta inn flere artikler, kan de øke inntektene.

Plan S-koalisjonen skriver: – Koalisjon S har gjentatte ganger understreket at vi ikke gjør kompromisser på kvalitet. Vi understreker vår forpliktelse til sterke systemer for fagfellevurdering ved siden av andre former for kvalitetssikring. Vi ser frem til å jobbe med partnere for at tidsskrifter med gode systemer for kvalitetssikring blir anerkjent og støttet. Vi er grunnleggende uenig med påstanden om at åpen tilgang-publisering er forbundet med lavere kvalitet.

De skriver også at de jobber med retningslinjer om avslag og ettergivelse av publiseringskostnader for forskere fra land med lav og middels inntekt.

  • Les også: