Annonse
Annonse

Plan S: – Skandaløst dårlig utredet

Av Julia Loge

Publisert 12. februar 2019

Skal andre kunne endre i dine vitenskapelige tekster? Ifølge Plan S: Ja. Ifølge jusprofessor Olav Torvund: Veldig problematisk.

– Alt tyder på at de som har laget dette, ikke har det minste peiling på opphavsrett, og de har ikke brydd seg om det heller, sier Olav Torvund.

Han er professor ved Universitetet i Oslos juridiske fakultet, med opphavsrett som felt. Når Plan S innføres, skal artikler finansiert av blant annet Forskningsrådet publiseres i tidsskrifter med åpen tilgang. Ett av kravene til disse tidsskriftene er at de bruker opphavsrettslisensen CC BY 4.0. Den tillater andre å lese, laste ned, kopiere og distribuere artiklene, så lenge de oppgir opphavsperson. I tillegg kan brukere oversette og bygge videre på arbeidet. Det Torvund reagerer mest på, er at andre kan bearbeide publiserte arbeider, så lenge endringene er markert og opphavet fremgår.

– Det mest alvorlige er at det er en lisens hvor man også gir rett til å endre på verket. Jeg synes ikke man skal tillate at andre tukler med det man har skrevet, sier Torvund.

 Kan bearbeide fagstoff

– Alt dette er skandaløst dårlig utredet. Jeg tror ikke de som har formulert Plan S, har satt seg inn i opphavsrett i det hele tatt, sier Torvund.

Endringer og oversettelser bør i stedet avtales med forfatteren for å unngå at nyanser forsvinner, mener Torvund. Han er også skeptisk til at denne lisensen er nødvendig for å gi andre mulighet til å lage sammendrag.

– Enhver er fri til å lage referat. Men at noen skal lage en «det beste»-versjon, det er jeg skeptisk til. Nyanser kan bli borte. Kritikk kan bli tonet ned, sier Torvund.

– Hva med tilfeller hvor man ikke kan kontakte forfatteren?

– Det er noen praktiske problemer der, men er det så viktig å kunne oversette artikler som ikke er nye? Jeg synes det er viktigere at man skal kunne ha en viss kontroll med det man har skrevet.

Beskyttet mot misbruk

En enkel gjennomgang av åpne tidsskrifter viser at de fleste i dag bruker CC BY 4.0. Det høyt rangerte tidsskriftet Molecular Systems Biology bruker denne lisensen og forklarer at forfatteren beholder de «moralske rettighetene», som også betyr endringer ikke kan utfordre forfatterens rykte eller integritet.

John-Arne Røttingen synes ikke det er problematisk. Han er administrerende direktør i Forskningsrådet og leder Coalition S-gruppen som jobber med å iverksette Plan S.

– Muligheten til bearbeidelse er viktig for å kunne bygge videre på andres forskning, for eksempel ved å generere og sammenstille data fra søk i store mengder forskningslitteratur. Forfattere er naturligvis beskyttet mot at noen misbruker deres arbeid, og kan når som helst kreve at en attribusjon blir fjernet, det vil si distansere seg fra bearbeidelser som de ikke vil assosieres med, svarer han til Forskerforum.

Gjenbruk

Røttingen forklarer at lisensene ble utredet tidlig i de første 2000-årene, da åpen tilgang ble definert, og at lisenser og rettigheter er ett av spørsmålene de ber om innspill til nå. Etter press fra det internasjonale forskersamfunnet er det nå en innspillsrunde med svarfrist 8. februar.

– Vi regner med at vi vil motta en rekke innspill som også berører spørsmål om lisenser, og at vi vil få godt opplyst hvilke konsekvenser de ulike lisensene vil ha for forskersamfunnet. Når vi har gått gjennom innspillene, både nasjonalt og internasjonalt, vil vi vurdere om det er behov for å utrede enkelte punkter nærmere, skriver Røttingen.

– Hvorfor falt valget på lisensen CC BY 4.0?

– Coalition S har foreløpig vurdert at CC BY er den lisensen som best ivaretar forskningens idealer om frihet til å bygge videre på tidligere kunnskap. Med CC BY gir forfatteren brukerne en utvidet og ikke-eksklusiv tillatelse til å gjenbruke forskning som er publisert – det blir et reelt globalt fellesgode. Samtidig står kravet om å oppgi opphavspersonen fast, og forfatterens ideelle rettigheter er beskyttet, sier Røttingen.

Kommersielle rettigheter

Torvund reagerer også på at CC BY 4.0 gir andre mulighet til å tjene penger på hans forskning.

– Det er en veldig problematisk lisens i denne sammenhengen. Hvis andre skal kunne tjene penger på mitt arbeid, vil jeg ha et ord med i laget, og eventuelt en andel av de pengene som kommer inn.

Derfor mener han at de europeiske forskningsrådene burde ha valgt en lisens som ikke tillater kommersiell bruk.

– Jeg mener at dette er langt bedre enn dagens situasjon, hvor det er svært vanlig at forskere gir fra seg sine rettigheter til store kommersielle forlag, som dermed får sterk kontroll over store deler av resultatene som kommer fra offentlig finansiert forskning – og kan selge dette videre gjennom andre tjenester, sier Røttingen.

Flere var kritiske i høringsrunden

Plan S har nettopp vært på høring. Flere institusjoner er kritiske til de nye lisenskravene. Handelshøyskolen BI og Universitetet i Bergen mener for eksempel at kravet om en spesifikk lisens bør droppes, men at forskere bør få velge lisens selv.

– For enkelte fagmiljøer oppleves kravet til at man uten avtale med opphaver skal kunne utnytte forskning kommersielt. Å la andre distribuere, endre, remixe og bygge videre på ens verk bryter for mange fundamentalt med dagens kultur. Og kulturendring tar tid, skriver rektor Dag Rune Olsen i høringsuttalelsen til Universitetet i Bergen.

–  Vi mener at Plan S, herunder veilederens pålegg om lisenstype, går svært langt i å begrense opphavernes råderett over egne åndsverk, skriver Universitetet i Tromsø.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener også lisenskravene bør være mer fleksible.

–  Flere tidsskrifter vil kunne aksepteres dersom kravene til lisens gjøres mer fleksible. For enkelte fagmiljøer oppleves kravet til lisens som problematisk og et hinder for å oppnå åpen tilgang, skriver UHR.

  • Les også: