Publisert 31. mai 2019 kl. 08:27
Fredag ble den endelige versjonen av Plan S offentliggjort, etter at den har vært på en omfattende internasjonal høring. Forskningsråd og andre forskningsfinansierører i 15 land – deriblant Norges forskningsråd – har som kjent forpliktet seg til at all forskning de finansierer skal publiseres under åpen tilgang. I den endelige versjonen av Plan S står de overordnede prinsippene fra utkastet fast. Men det er gjort flere justeringer og presiseringer. Blant annet skal innføringen av Plan S utsettes med et år, til 1. januar 2021.
Forskerforbundet var i den norske høringsrunden kritisk til flere aspekter av Plan S. Nå sier leder Guro Elisabeth Lind:
– Vi er fornøyde med at koalisjonen har tatt høringsrunden såpass på alvor og gjort flere tilpasninger. Den endelige veilederen er tydeligere på hvordan de ulike prinsippene skal forstås, og det er gjort flere viktige justeringer.
– Mest fornøyde er vi med at oppstarten blir utsatt, fortsetter hun.
I den norske høringsrunden var det mange – deriblant Forskerforbundet – som mente det gikk for fort i svingene, og at tidsplanen var urealistisk.
Lind tolker det nye Plan S-dokumentet dit hen at Plan S-reglene gjelder for søknadene om forskningsmidler som skrives fra 2021. Det betyr i så fall at det vil gå enda noen år før artiklene skal publiseres i tidsskrifter under det nye Plan S-regimet.
– En sånn utsettelse er viktig. Det gir sektoren vår og forskerne tid til å tilpasse de nye kravene. Det gir også mer tid til å få på plass de tingene som forskerne er opptatt av å sikre, som åpne publiseringskanaler, støtteordninger for publisering og kvalitetssikrede arkiveringsløsninger, sier Lind.
Hun minner om at den norske regjeringen har som mål at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen 2024. Dette var ble vedtatt før det internasjonale Plan S-intiativet kom.
Les mer om dette her: Slik skal all norsk forskning bli tilgjengelig for alle
– Nå samsvarer Plan S bedre med forliktelsene vi allerede har om åpen tilgang. Hadde det vært avvik, ville vi hatt noen krav som gjaldt for de som fikk penger fra Forskningsrådet, og andre krav for de som hadde andre finansieringskilder.
Her er andre endringer som Forskerforbundet er fornøyd med:
Det Lind imidlertid ikke er fornøyd med, er lisenskravet fra utkastet står ved lag. I plattformen står det at artikler skal publiseres under lisensen som heter Creative Commons Attribution 4.0 (CC BY 4.0). Den tillater andre å gjøre endringer i publiserte arbeider, så lenge endringene er markert og opphavet fremgår. Riktignok åpnes det for at det unntaksvis kan brukes en strengere lisens på enkeltartikler, noe Forskerforbundet fornøyd med.
– Derimot er vi mindre fornøyd med at det ikke i noen tilfeller åpnes for å begrense muligheten for kommersialisering. Vi har ønsket oss en strengere variant, både en som ikke tillater avledede produkter og begrenser muligheten for kommersialisering, sier hun.
Les også: – Alt tyder på at de som har laget dette, ikke har det minste peiling på opphavsrett
– Vi er enig i at forskningsresultater skal være åpent tilgjengelige og kunne brukes til videre forskning og innovasjon til beste for alle. Men vi er også opptatt av å beskytte forskernes rettigheter. Og vi stiller spørsmål ved om denne lisensen er i tråd med den norske opphavsretten.
– Hva slags konsekvenser kan denne lisensen få?
– Slik det står nå, må forskeren signere på at det ikke ligger noen restriksjoner på kommersialisering av forskningen, og at en tredjepart kan gjenbruke forskningen i kommersielt øyemed, uten kompensasjon for forskeren. Det er vi bekymret for, sier Lind.
Et eksempel kan være at en aktør bruker forskeres arbeider i undervisningsmateriell som selges for å tjene penger, forklarer hun.